Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
Vitenskapelig publikasjon
(side 3-25)
av Alice Kjellevold
Sammendrag

I artikkelen presenteres brukerorientering, som er et verdivalg det er tilsynelatende allmenn enighet om. Et slikt valg må innebære en forventning til forvaltningen om å sette brukernes behov i sentrum for forvaltningens aktiviteter. Forfatteren mener brukerorientering, eller mer spesifikt hensynet til brukeren, består av flere elementer, hvor de sentrale kravene er at tjenestene skal være lett tilgjengelige, individuelt tilpassete og samordnete, og at tjenestemottaker får medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet. I artikkelen analyserer hun aktuell lovgivning og påpeker behovet for endringer dersom hensynet til brukeren ikke først og fremst skal være et honnørord, men et hensyn som vektlegges og med det søkes sikret med rettslige virkemidler.

(side 26-45)
av Peter Ørebech
Sammendrag

I NOU 2004: 26 Hjemfall, der Olav Kolstad argumenterer for at dagens hjemfallsordning er i strid med EØS-avtalen, blandes EU-rettslige løsninger for medlemsland og EØS-avtalens mellomfolkelige ordninger. EUs tolkningsteorier har imidlertid ingen plass i EØS. EF-domstolens praksis til artikkel 295 (nasjonal regulering av eierskap) binder ikke Norge ved tolkningen av den likelydende regel i EØS-avtalen artikkel 125, som må leses innen rammen av artikkel 124 (nasjonal diskriminering). Norge fjernet statsborgerpåbudet for eierskap i kraftverk og kraftforsyning ved avtalens implementering. Endringene er notifisert i diplomatiske kanaler. Tekstanalyse, teleologisk tolkning og etterfølgende, entydig norsk praksis er gyldige fortolkningsfaktorer iht. Wien-konvensjonen og leder til at forskjellsbehandling av offentlig og privat eierskap ikke strider imot etablerings- eller investeringsfriheten i EØS. Norge kan under enhver omstendighet ikke ha vært forpliktet fra EØS-avtalens ikrafttredelse den 1.1.1994 til å endre norske regler når diskrepansen først oppstår ved en etterfølgende rettsutvikling i EU.

Vitenskapelig publikasjon
(side 46-64)
av Henrik M. Inadomi
Sammendrag

I NOU 2004:4 Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere var ett av stridsspørsmålene nettselskapets ansvarsgrunnlag dersom forbruker lider økonomisk tap som følge av feil i nettselskapets kraftlevering. Artikkelen drøfter, de lege ferenda, hvorvidt forbruker eller nettselskap bør ha risikoen for påregnelige årsaksforhold utenfor nettselskapets kontroll. Artikkelen viser at et velfungerende samspill mellom erstatningsregulering og forsikringsdekning neppe vil gå på bekostning av hensynet til distribusjons- og fordelingsrettferdighet.

(side 65-82)
av Thor Falkanger
Sammendrag

Slik tomtefesteloven av 1996 lyder efter lovendring av 2004, har en fester av tomt for bolig eller fritidshus en vidtgående innløsningsrett. Diskusjonen omkring denne innløsningsrett har først og fremst gjeldt grunneier og festers interesser. Men innløsning kan også berøre dem som har rettigheter i grunn-eiendommen eller festeretten, og dertil kan slike rettigheter tenkes ha innflytelse på innløsningssummen. Disse forhold, som kan ha stor praktisk betydning, men har vært lite påaktet fra lovgivers side, er temaet i denne artikkel.

Rettsvitenskapens oppgaver i dagens samfunn
En praktisk tilnærming til et teoretisk problem
(side 83-97)
av Ellen Eftestøl-Wilhelmsson
Sammendrag

Artikkelen drøfter hvilken eller hvilke juridiske metoder som kan og bør benyttes i rettsvitenskapelig forskning i dagens samfunn. Forfatteren hevder at det innen det som defineres som rettsdogmatisk forskning, eller rettsvitenskapelig forskning i snever forstand, er rom for mer enn en søken etter hva som er gjeldende rett i enkeltspørsmål. I et internasjonalt og komplekst rettssamfunn kan det være like nyttig å redegjøre for de ulike rettslige muligheter materialet byr på. Det stilles andre krav til rettsvitenskaplig forskning enn til den praktiske juss, selv om de to lever i en slags symbiose.

(side 98-105)
av Bjørn Engstrøm
Sammendrag

Forfatteren gir en redegjørelse for innholdet av og bakgrunnen for trafikkreglenes bestemmelser om unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Det er særlig lagt vekt på å redegjøre for forbudet mot tomgangskjøring. Dette er et forbud som blir lite respektert og håndhevet, noe som forfatteren foreslår tiltak mot.

Kommentar
(side 106-116)
av Øyvind Østerud
Sammendrag

I en nylig utkommet rettsteoretisk bok, Makt og rett, blir Makt- og demokratiutredningen kritisert for sitt syn på demokratiet og rettsorganenes rolle. Artikkelen viser at utredningens sluttbok har et annet og mer nyansert syn på demokrati og «rettsliggjøring» enn kritikerne har fått med seg. Kritikken blir tilbakevist på alle vesentlige punkter. Artikkelen sammenfatter Maktutredningens synspunkter på demokrati, rett og forvaltning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon