Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Hans Petter Graver
Vitenskapelig publikasjon
(side 579-601)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Reglene om forhåndsvarsel er sentrale i oppfyllelsen av de to kontradiktoriske grunnkrav til forvaltningsprosessen: å gi parten adgang til å uttale seg før avgjørelse treffes, og rett til å gjøre seg kjent med de anførsler og bevis som foreligger i saken. Reglenes nærmere utforming må ses i lys av dette. Forhåndsvarsel skal forberede parten på det vedtak som kan komme, og gi ham muligheter til å uttale seg og vareta sine interesser overfor forvaltningen. Forfatteren gjennomgår i denne artikkelen særlig de krav som må stilles til innholdet av det varselet som parten får. Han drøfter også om det må stilles utvidede krav til varselets innhold hvor det er tale om inngripende vedtak, og hvor det er tale om å ilegge sanksjoner. Avslutningsvis behandles kravet til varsel ved utarbeidelse av forskrifter, og når unnlatt høring kan føre til ugyldighet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 602-619)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

I en rekke rettstvister der reindriftssamenes interesser har kommet i konflikt med grunneiernes jordbruksinteresser, har reinbeiterettighetene blitt betraktet som en form for vikende rett eller tålt bruk. Jordskifterettene er gitt en særlig kompetanse til å behandle rettsutgreiing og bruksordning i reinbeiteområder, noe som gir grunnlag for å rette fokus på avgjørelsene i jordskifterettene og i ankebehandlingen av jordskiftesaker. En nylig avsluttet jordskiftesak om beiteordning på Reinøya i Troms danner grunnlag for drøftinger om det foreligger endringer i oppfatningen av reindriftssamenes arealrettigheter der disse kommer i konflikt med grunneiernes jordbruksinteresser.

(side 620-633)
av Kari Trøften Gamst
Sammendrag

Artikkelen gjør rede for hvordan påliteligheten av barns vitneforklaringer kan vurderes med utgangspunkt i vitenskapelige metoder for innholdsanalyse, vitnepsykologisk utredningsteknikk og realitetsanalyse. Forfatteren presenterer de enkelte elementene i en analysemetode, illustrert med eksempler fra barns forklaringer i sedelighetssaker. Forfatteren peker på at bruk av slike metoder kan gi barnets forklaring en mer sentral plass i straffesaker.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon