Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 513-514)
av Henning Jakhelln
(side 515-530)
av Erling Johannes Husabø og Jørgen Aall
Sammendrag

I artikkelen drøftes en banebrytende dom fra House of Lords, der deler av den britiske terrorlovgivningen fra 2001 ble erklært som stridende mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den aktuelle regelen gav hjemmel for fengsling av mistenkte internasjonale terrorister på ubestemt tid, uten straffesak. Også de nye reglene om ileggelse av strenge kontrolltiltak mot terrormistenkte blir omtalt. Både den nye og den gamle loven aktualiserer spørsmålet om hvor langt det i terrorbekjempelsens navn er og bør være adgang til å fravike vanlige rettssikkerhetsgarantier.

Vitenskapelig publikasjon
(side 531-549)
av Knut Høivik
Sammendrag

I artikkelen drøftes om organisering av kommunal virksomhet i interkommunalt selskap gir større grad av eierinnflytelse enn det som kan oppnås ved bruk av aksjeselskapsformen. Ifølge forarbeidene til lov om interkommunale selskaper representerer loven et tilbud til kommunene om en organisasjonsform for kommunal virksomhet hvor det er behov for noe større grad av politisk styring og kontroll enn det aksjeselskapsformen tillater. Forfatteren stiller seg tvilende til at denne forutsetningen slår til, og reiser i forlengelsen av dette kritikk mot utvikling av særskilte selskapsformer for kommunal virksomhet.

(side 550-561)
av Robert Myhre
Sammendrag

Leverandører som har deltatt i en konkurranse om en offentlig anskaffelse, kan ha krav på erstatning ved regelbrudd. Den vanligste formen for erstatning vil være for den negative kontraktsinteressen. I artikkelen trekkes det opp hvilke typetilfeller som kan lede til krav om erstatning for den negative kontraktsinteressen.

(side 562-571)
av Rune B. Hansen
Sammendrag

I juni 2005 ble det avsagt to dommer som gjelder grendedragningen mellom grunneieres og allmennhetens rettigheter i utmark. I artikkelen gjennomgås og kommenteres avgjørelsene, som etter forfatterens oppfatning innebærer en styrking av allemannsrettene, samtidig understrekes det at også allmennheten har plikter ved bruk av utmark. Strandsonen har spesiell betydning for rekreasjon og naturopplevelser for store befolkningsgrupper, samtidig som mange grunneiere snikprivatiserer utmark. Forfatteren oppfordrer kystkommuner til aktivt å fremme strandsonesaker for domstolene og tar også til orde for en gjennomgang av friluftsloven med sikte på å få til et regelverk som er enklere for folk å forholde seg til.

Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon