Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 259-282)
av Lars Oftedal Broch
Sammendrag

Artikkelen gir en innføring i prinsippet om skjønnsmarginen – the margin of appreciation – ved anvendelsen av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Etter dette prinsippet har nasjonale domstoler en viss tolkningsmargin ved anvendelsen av reglene i EMK. Artikkelen gjennomgår fire «klassikere» fra EMDs praksis: Handyside (1976), Sunday Times (1979), Dudgeon (1981) og James and Others (1984). Hovedtyngden i artikkelen ligger i en gjennomgang av ni EMD-avgjørelser fra perioden 2002–2004. Deretter drøftes norske dom­stolers stilling ved anvendelse av skjønnsmarginen.

(side 283-307)
av Jens Edvin A. Skoghøy og Tonje Vang
Sammendrag

Spørsmålet om i hvilken utstrekning forklaringer som vitner i straffesaker har avgitt under etterforskningen, kan leses opp under hovedforhandlingen, reguleres dels av straffeprosessloven § 296 andre ledd første punktum og § 297 andre ledd og dels av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d. Temaet for artikkelen er de begrensninger i opplesningsadgangen som følger av EMK.

På grunnlag av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) må det skilles mellom tilfeller hvor vitnet er til stede under opplesningen, og tilfeller hvor vitnet ikke er til stede. Hvis vitnet er til stede, kan den rett som siktede har til krysseksaminasjon etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, tilfredsstilles ved at siktede får anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet. Dersom vitnet ikke er til stede, kan opplesning ikke tillates hvis en domfellelse utelukkende eller i avgjørende grad må baseres på den oppleste forklaring, og siktede verken da forklaringen ble avgitt, eller på et senere stadium av forfølgningen har fått anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet.

I tillegg til at siktedes rett til krysseksaminasjon etter artikkel 6 nr. 3 bokstav d må være tilfredsstilt, er det et vilkår for opplesning at rettergangen etter en totalvurdering tilfredsstiller det generelle krav om rettferdig rettergang i artikkel 6 nr. 1. Det er imidlertid bare unntaksvis at en forklaring kan nektes opplest på grunnlag av denne bestemmelsen.

Høyesterett har i enkelte avgjørelser stilt strengere vilkår for opplesning enn det som følger av praksis fra EMD, men Høyesteretts praksis er nylig justert slik at den nå er i samsvar med EMDs praksis.

(side 308-312)
av Njål Høstmælingen
Sammendrag

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har til nå vært symbol på det forpliktende og effektive menneskerettighetssamarbeidet i Europa. Domstolen er i ferd med å bli offer for egen suksess, der den nær drukner i saker og motarbeides av mange av Europarådets medlemsstater. Norge har lenge vært en pådriver for å reformere domstolen. Nylig har Regjeringen gitt signaler om at menneskerettighetene kan gi en uheldig maktforskyvning i forholdet mellom lovgiver og domstoler, og at de internasjonale tilsynsorganene er for dynamiske i sin tolkning av konvensjonene. Innvarsler dette en ny norsk menneskerettighetspolitikk, av betydning også for den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

Debatt
(side 316-327)
av Sverre Blandhol
Sammendrag

I stigende grad fremsettes det kritikk av den norske rettskildelæren, som visstnok skal lide av avgjørende svakheter. Mange jurister tror at den hjemlige rettskildelæren er et særnorsk fenomen, som Torstein Eckhoff bærer et spesielt ansvar for. For kritikerne av rettskildelæren fremstår internasjonal rett – særlig EU-retten og EMK – som en redning fra den bakstreverske rettsforvaltningen til våre hjemlige rettsbyråkrater. Spørsmålet om det faktisk er fundamentale motsetninger mellom rettskildelæren slik vi kjenner den, og de internasjonale rettsorganenes rettsanvendelse, er imidlertid i forsvinnende liten grad belyst. Artikkelen tar opp og behandler dette spørsmålet.

(side 328-341)
av Fredrik B. Werpen
Sammendrag

Kommunene samarbeider om ulike former for virksomhet gjennom en rekke forskjellige organisasjonsformer: aksjeselskap, interkommunalt selskap (IKS), «kommuneloven § 27-selskap» og ulike vertskommunemodeller. Spørsmålet som skal tas opp her, er om kommunene må følge reglene om offentlige anskaffelser når de vurderer å kjøpe varer og tjenester fra disse enhetene.

(side 342-369)
av Per Danielsen
Sammendrag

Generelt opererer domstolene i Norge og EMD med en relativt streng aktsomhetsnorm i injuriesaker, både i forhold til den originære ytrer og det massemedium som refererer. I denne analysen av gjeldende rett påviser forfatteren at det i EMDs rettspraksis stilles ganske strenge krav til journalisters undersøkelsesplikt på gjerningstidspunktet, til kilders pålitelighet og troverdighet, til referatets riktighet og til balansert og kontradiktorisk behandling og aktsomhet forøvrig. Profesjonskravene for journalister analyseres både generelt og i forhold til kravene rettspraksis oppstiller når det refereres fra offentlige dokumenter, siktelser o.l., til intervjuer og andre tilfeller. Det påvises at medias rett til å overdrive, provosere og sjokkere i praksis regelmessig viker for de kryssende krav til aktsom journalistikk når faktabeskyldninger gjengis.

(side 370-380)
av Jon Wessel-Aas
Sammendrag

Forfatteren tar utgangspunkt i lederartikkelen i Lov og Rett nr 3 2005 (s 129–130), der Per Danielsen under henvisning til enkelte avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i 2004 hevder at person- og æresvernet er merkbart styrket på bekostning av pressefriheten. Forfatteren argumenterer mot denne påstanden ved å gjennomgå og drøfte de samme avgjørelsene og annen praksis fra samme domstol. Hans konklusjon er at den eneste reelle endringen i EMDs praksis er at nasjonale myndigheter i enkelte tilfeller kan ha en positiv forpliktelse til å beskytte personers omdømme som en del ev retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Litteratur
(side 381-384)
av Håkon Glommen Eriksen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon