Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 193-194)
av Kåre Lilleholt
(side 195-219)
av Otto Jebens
Sammendrag

ILO-konvensjon nr. 169 om rettigheter for urfolk og stammefolk i selvstendige stater har stått sentralt i diskusjonen om regjeringens forslag til Finnmarkslov. Forfatteren gjennomgår de forskjellige utredninger av disse spørsmålene og imøtegår spesielt en utredning fra Utenriksdepartementets rettsavdeling, hvor det hevdes at konvensjonen bare innebærer «en generell prinsipperklæring om beskyttelse av landrettigheter». Forfatterens konklusjon er at konvensjonen skal sikre anerkjennelse av eiendomsrett og besittelse for urfolk, og at befolkningen i Indre Finnmark har krav på den beskyttelse som følger av konvensjonens artikkel 14 nr. 1 første punktum.

Vitenskapelig publikasjon
(side 220-235)
av Torstein Frantzen
Sammendrag

Erstatning for lidt ervervstap blir beskattet som personinntekt. Ved erstatningsutmålingen tas det hensyn til skattebelastningen slik at skadelidte får erstattet sitt brutto inntektstap. Engangserstatning for fremtidig ervervstap blir ikke beskattet som personinntekt. Det rettslige grunnlaget for å beskatte erstatning for lidt ervervstap er et surrogatsynspunkt: Erstatningen kommer i stedet for inntekt som er skattepliktig. I artikkelen drøftes hjemmelen for skatteplikten og anvendelsen av surrogatsynspunktet. Videre diskuteres det rettspolitiske spørsmålet om det er skadevolderen eller det offentlige som skal bære skattetapet som relaterer seg til erstatning for personskade. Det tas til orde for ikke å skattlegge personskadeerstatning.

(side 236-246)
av Just Balstad
Sammendrag

Artikkelen tar opp en rekke forhold knyttet til meklingsinstituttet. I denne sammenheng refererer den blant annet en beskrivelse av mekling som er hentet fra den internasjonale litteraturen om konfliktløsning. Videre gir den en oversikt over de hovedkategorier for konfliktløsning ved tredjepart det er vanlig å operere med i engelskspråklige land. Med dette som bakgrunn gir artikkelen en innføring i en metode for mekling som er utviklet ved Harvard Law School og en meklingsprosedyre som er utviklet ved The Dispute Resolution Centre of Victoria, Australia.

Debatt
(side 247-249)
av Hans Petter Graver
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon