Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
(side 3-35)
av Kjetil Krokeide
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmålet om hva som skal til for at en rettshandel om overføring av eiendomsrett til en fast eiendom skal anses som «oppfylt» slik at det ikke lenger foreligger noen «fordring» som er gjenstand for foreldelse. Spørsmålet vil særlig komme på spissen ved overdragelse av ubebygd grunn som ennå ikke er fradelt, men hvor kjøpesummen er betalt eller hvor det ikke er noen kjøpesum å betale. Man vil her ha valget mellom enten å legge vekt på at fradeling (og dermed også overføring av grunnbokshjemmel) ikke har funnet sted, eller å legge til grunn at oppfyllelse av disse sekundærpliktene fra overdragerens side ikke har noe med selve eiendomsretten og dermed heller ikke noe med foreldelsesspørsmålet å gjøre. Forfatteren anbefaler det siste.

Vitenskapelig publikasjon
(side 36-67)
av Gunnar Martinsen og Frode Støle
Sammendrag

Denne artikkelen behandler en del uavklarte rettsspørsmål knyttet til det såkalte hjemfallsinstituttet. Hjemfall innebærer at private vannkraftprodusenters vannfall og vannkraftanlegg vederlagsfritt tilfaller staten ved utløpet av en konsesjonsperiode som normalt er på 60 år. Offentlig eide vannkraftprodusenter er etter dagens lovgivning ikke omfattet av bestemmelser om hjemfall. Olje- og energidepartementet har ved flere anledninger gitt uttrykk for en rettsoppfatning som kan innebære at hjemfall skjer etter vesentlig kortere tid enn 60 år – i ytterste konsekvens umiddelbart – dersom en offentlig vannkraftprodusent «blir privat» i industrikonsesjonslovens forstand. Artikkelen går denne rettsoppfatningen nærmere etter i sømmene og tar også opp tilgrensende situasjoner hvor vannfall og kraftanlegg, eller aksjer i selskaper som eier slike, kjøpes av private.

(side 68-89)
av Sunniva Cristina Bragdø
Sammendrag

Med utgangspunkt i at svært få forvaltningssaker bringes inn for norske domstoler, sammenligner forfatteren mulighetene for domstolsbehandling av forvaltningssaker i Norge, Sverige og Frankrike. Landene representerer tre forskjellige former for domstolsprøving av forvaltningsvedtak. Variasjoner med hensyn til blant annet innslag av skriftlighet og muntlighet i landenes domstolsprosess påvirker saksbehandlingstid og -kostnader, og dermed de reelle mulighetene til å anlegge sak. Også omfanget av de norske, svenske og franske domstolenes overprøving av materielle sider ved forvaltningsvedtak varierer.

(side 90-108)
av Amund Bjøranger Tørum og Geir Frøholm
Sammendrag

I de senere årene har det blitt mer vanlig med såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS), der det offentlige engasjerer private selskaper til å utføre oppgaver som det offentlige tradisjonelt har utført selv. Artikkelen tar for seg en særlig variant av OPS, nemlig at private oppdragstakere engasjeres til å bygge ut, finansiere og vedlikeholde veier (privat-finansiert infrastruktur (PFI)). Hovedspørsmålet er hvordan (under)kontrakten mellom den private oppdragstakeren, det såkalte PFI-selskapet, og entreprenøren bør utformes: I hvilken utstrekning kan den utformes slik at PFI-selskapets forpliktelser overfor det offentlige kanaliseres til entreprenøren, og hvordan bør den utformes for at dette formålet skal bli realisert på en mest mulig hensiktsmessig måte? Forfatterne mener at det ofte vil være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i hovedkontrakten mellom PFI-selskapet og det offentlige (formell back-to-back) framfor å forsøke å bygge opp en underkontrakt fra bunnen av (reell back-to-back). Det gjøres også rede for enkelte særskilte spørsmål, bl.a. betydningen av at tvister mellom PFI-selskapet og det offentlige ofte vil forplante seg til forholdet mellom entreprenøren og PFI-selskapet. Artikkelen belyser også mer generelle spørsmål knyttet til harmonisering av kontraktskjeden (back-to-back), bl.a. betydningen av generelle back-to-back-klausuler, kontraktsregulert regress, klausuler om skadesløsholdelse og avtalesensur. Det trekkes veksler på de engelske erfaringene med slike prosjekter.

(side 109-114)
av Hans Fredrik Marthinussen
Sammendrag

Tinglysingsgebyret har økt betydelig de senere årene, noe som blant annet gjør det dyrere å bytte bank dersom man har lån sikret med pant i fast eiendom. Artikkelen gjør kort rede for det konkurransemessige problemet tinglysingsgebyret medfører, og hvorfor tinglysingsgebyret til tross for dette ikke har blitt redusert. Videre pekes det på at problemet kan løses uten en reduksjon eller fjerning av gebyret, gjennom en ordning med transport av den eksisterende pantobligasjon.

Debatt
(side 115-117)
av Eivind Smith
Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon