Fra 2002 har samfunnsstraff erstattet samfunnstjeneste. Innholdsmessig består samfunnsstraffen av samfunnsnyttig tjeneste, programvirksomhet og tiltak som skal bidra til at den domfelte avstår fra ny kriminalitet. På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene har Høyesterett utvidet området for bruk av samfunnsstraff, og gjennom en rekke nyere avgjørelser trukket opp retningslinjer for anvendelsen av denne reaksjonsformen. Avgjørende har dels vært lovbruddets karakter, og dels hensynet til den domfeltes rehabilitering og til ung alder. I artikkelen gjennomgås de i overkant av 30 avgjørelsene Høyesterett har avsagt om samfunnstjeneste og samfunnsstraff siden 2002. Konklusjonen er at samfunnsstraffen har fått et løft gjennom lovrevisjonen og Høyesteretts utvikling av praksis.1