Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
(side 3-20)
av Jon Bing
Sammendrag

I denne artikkelen gis en oversikt over enkelte sider av den rettslige reguleringen av ytringer på Internettet, særlig relatert til ytringsfrihet. Etter en innledende drøftelse av Internettets karakter og visse interlegale aspekter diskuteres forslaget til ansvarsregulering av visse mellomledd for formidling av ytringer i Nettet: overførings- og tilgangstjenester, mellomlagringstjenester og visse lagringstjenester. Det argumenteres for at i forhold til mellomlagringstjenester vil instruksjoner rettet til datamaskinprogrammer (som feks søkemotorer) kunne ha rettslig relevans for mellomleddets ansvar. Kravet til «kunnskap» som betingelse for ansvar hos en operatør av lagringstjenester diskuteres også kort.

(side 21-42)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Kollektive pensjonsordninger er generelt enten tariffestet eller ensidig fastsatt av bedriften. Selv om statens pensjonsordninger er fastsatt ved lov, og dermed i en viss forstand ensidig av statstjenestemennenes arbeidsgiver, har pensjonenes rettsgrunnlag tradisjonelt blitt oppfattet å være arbeidsavtalen mellom staten og dens tjenestemenn. Helt siden Statens Pensjonskasse ble innført som en generell ordning ved lov i 1917, har det vært lagt til grunn at pensjonsordningen gir statens tjenestemenn en særrett til pensjon som er beskyttet i forhold til Grunnloven §§ 97 og 105. Særretten omfatter ikke bare opptjente rettigheter, men også retten til å fortsette opptjening på de vilkår som gjelder for medlemmer av pensjonskassen, dvs. retten til å få den pensjon som er forespeilet. Også staten har lagt dette til grunn både som arbeidsgiver og som lovgiver. Etter forfatterens oppfatning reduserer ikke endringsforbeholdet i lovens § 43 den beskyttelse statspensjonistene har etter Grunnloven § 97. Grunnloven beskytter mot urimelige og urettferdige inngrep i pensjonsrettighetene. Siden disse hviler på kontraktsgrunnlag som har vært oppfattet som vernet, og loven selv ikke entydig fraviker dette, vil enhver reduksjon kunne oppfattes som urimelig og urettferdig.

(side 43-71)
av Marco Lilli
Sammendrag

Når en kommune konkurranseutsetter en oppgave, får ofte den kommunale etaten som tidligere har utført oppgaven, anledning til å delta i konkurransen ved å gi såkalt «internbud» på vegne av kommunen. Det oppstår da ikke bare en konkurranse om oppdraget mellom private tilbydere, men også mellom de private tilbyderne og kommunen. Denne situasjonen, der kommunen opptrer både som oppdragsgiver og tilbyder i den samme konkurransen, reiser flere rettslige problemer. Artikkelen behandler enkelte problemstillinger som oppstår i forhold til statsstøtteregelverket og regelverket om offentlige anskaffelser.

(side 72-98)
av Bjørnar Borvik
Sammendrag

Det har dei seinare åra vore eit nokså omfattande ordskifte i Norge om ytringsfridommen og om forholdet til kolliderande rettar og interesser. Med utgangspunkt i Kyrre Eggens doktoravhandling «Ytringsfrihet - Vernet om ytringsfriheten i norsk rett» drøftar forfattaren i denne artikkelen nokre utvalde problemstillingar knytta til forholdet mellom ytringsfridom og personvern. Han meiner at rettskjeldematerialet frå Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg gjev rom for andre interesseavvegingar enn dei som Eggen har peika på i framstillinga si. Avhandlinga til Eggen vart utgjeven på Cappelen Akademisk Forlag i 2002.

(side 99-111)
av Håkon Aune, Anders Bjørneboe, Thor Hilberg og Jørg Mørland
Sammendrag

I et innlegg i Lov og Rett nr. 7, 2003 (s. 395-406) retter Bjørnar Olaisen sterk kritikk mot sakkyndighetsutøvelsen som foretas ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning (RE), tidligere Statens rettstoksikologiske institutt (SRI). Det dreier seg om straffesaker etter vegtrafikklovens § 22 (om påvirkning med annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, nedenfor kalt stoff). Hans hovedinnvending er at REs sakkyndige i for stor grad vektlegger betydningen av de målte blodkonsentrasjoner av påvist(e) stoff(er), mens det etter Olaisens mening ikke, på individuelt nivå, er noen klar og entydig sammenheng mellom blodkonsentrasjon av stoff og påvirkningssannsynlighet eller påvirkningsgrad. Han uttrykker også bekymring for at de sakkyndige fra RE i for liten grad vektlegger en legeundersøkelse som konkluderer med at gjerningspersonen ikke var påvirket, og at domstolene derfor dømmer for mange i henhold til dagens lovgivning på grunnlag av de «strenge» bedømmelsene fra RE.

Forfatterne gjennomgår det vitenskapelige grunnlaget for den aktuelle type sakkyndighets-erklæringer, diskuterer spesielt betydningen av den legeundersøkelsen som gjennomføres i denne type saker, og tar opp noen av Olaisens utsagn som de mener kan være villedende.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon