Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Inge Lorange Backer
(side 579-595)
av Jens F. Bibow, Frode Støle og Gunnar Martinsen
Sammendrag

Liberaliseringen av energimarkedene i Norge og Europa bygger på at produksjon og omsetning av elektrisk kraft egner seg for konkurranse, mens nettfunksjonen er et naturlig monopol. Både rammebetingelser og regulatorisk perspektiv er forskjellig for den konkurransebaserte og den monopolbaserte delen av energisektoren. De regulerende myndigheters mål er effektiv konkurranse i produksjon og omsetning, kombinert med effektiv monopolkontroll for nettvirksomheten. Dette har gitt økt fokus på å etablere organisatoriske skillelinjer mellom monopolbasert og konkurranseutsatt virksomhet. Artikkelen behandler de organisatoriske kravene som følger av den norske energiloven av 1990 med forskrifter, de mer vidtgående kravene som etter forvaltningspraksis stilles i forbindelse med visse oppkjøp og sammenslutninger, samt helt kort de kravene som følger av kommende EØS-regler. Hovedvekten ligger på presentasjon av forvaltningspraksis og drøftelse av ulike hjemmelsspørsmål som praksis reiser.

(side 596-608)
av Henning Borge
Sammendrag

Denne artikkelen omhandler erstatning for tapt omsetningsvolum ved avbestilling eller heving. Der bestiller hever eller avbestiller en kontrakt, hører det under naturalyters tapsbegrensingsplikt å forsøke å foreta en dekningstrans­aksjon. På den måten vil han ofte kunne unngå, eller i hvert fall begrense, sitt tap. I en del tilfeller er det imidlertid slik at det ikke er mulig for yter å begrense tapet ved en dekningstransaksjon. Dette kan skyldes flere forhold. Vi skal her se nærmere på et forhold som har vært lite drøftet i norsk rett - nemlig beregningen av tapet når yters kapasitet overstiger etterspørselen. Spørsmål om erstatning ved avbestilling i et slikt tilfelle var oppe i Høyesteretts dom i Rt. 2003 s. 486.

(side 609-626)
av Petter Høgberg
Sammendrag

På bakgrunn av Kinanders artikkel «Trenger man egentlig ‘reelle hensyn’?» (LoR 2002 s. 224–241) drøftes den rettsvitenskapelige bruken av termen «reelle hensyn». Det hevdes blant annet at den rettsdogmatiske bruk av termen «reelle hensyn» ikke skiller seg fra rettsanvendelsens bruk. De ulike bruksmåter (samt mulighet for «sammenblanding» av bruksmåter) man på bakgrunn av rettsrealismens lære om det interne og det eksterne perspektiv på retten kunne forvente å gjenfinne i henholdsvis rettsanvendelsen og rettsvitenskapen, er i høy grad fraværende. Dette fravær skyldes ikke minst at vesentlige aspekter ved rettsrealismen aldri ble fanget opp av norske jurister, verken innenfor retts­vitenskapen eller rettsanvendelsen.

(side 627-629)
av Odd Einar Dørum
Sammendrag

Artikkelen er en enkel bearbeiding av statsråd Odd Einar Dørums åpningstale under Justisdepartementets dagskonferanse om juridisk forskning 28. august 2003. Til stede var til sammen vel 30 representanter fra våre tre juridiske fakulteter og departementet.

(side 630-633)
av Johan Giertsen
Sammendrag

Artikkelen bygger på deler av et foredrag holdt på kurs i familierett 24. oktober 2003 arrangert av Juristenes Utdanningssenter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon