Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
(side 3-20)
av Eivind Smith
Sammendrag

Tanken om kommunalt selvstyre har dype røtter i Norge, og kommunesektoren er meget stor. Dette kan gi inntrykk av at den kommunale autonomien er tilsvarende stor. Men autonomi forutsetter frihet til å velge andre løsninger enn de som blir valgt i andre kommuner. Omfattende desentralisering av oppgaver som vi ser på som nasjonale, virker snarere i motsatt retning. Ser vi på kommunene som lokale statsorganer snarere enn som autonome enheter?

Norge er et av de få land i Europa der tanken om lokalt selvstyre ikke er reflektert i konstitusjonen. Samtidig har vi gått langt i å påta oss folkerettslig plikt til å grunnlovsfeste «prinsippet» om lokalt selvstyre. Artikkelen drøfter hva som ligger i denne plikten. I lys av tilstanden i andre land og grunnlovsforslag fra de senere år drøftes ulike former for regulering - grunnlovsfesting eller grunnlovsvern? Kan kommunalt selvstyre forlikes med den nasjonale velferdsstat? Hva med fylkeskommunenes prekære stilling?

Artikkelen gjengir en bearbeidet versjon av en betenkning til bruk for den interne behandling av spørsmålet i Kommunenes Sentralforbund.

(side 21-40)
av Jon Høyland
Sammendrag

Dommerens avgjørelser påvirkes av faktorer som ikke alltid er rasjonelle eller rettslig relevante. Artikkelen beskriver en rekke faktorer som burde være uten innflytelse over et rasjonelt valg, men som i en bevismessig vanskelig sak kan få utslagsgivende betydning for avgjørelsen. Blant annet blir dommerens nøytralitet og åpenhet redusert under en spontan organisering av sanseinntrykk til en sammenhengende historie under hovedforhandlingen, dommerne har feilaktige oppfatninger av hvilket kroppsspråk som viser at en person lyver, og dommere blir påvirket av aktørenes personlige fremtreden i rettssalen. Påvirkningen skjer i stor utstrekning ubevisst og kan bare i begrenset grad reduseres med tilføring av kunnskaper.

(side 41-56)
av Vegard Bø Bahus og Marianne K. Bahus
Sammendrag

Artikkelen redegjør for forholdet mellom EØS-avtalens bestemmelser om den frie flyt av personer innenfor EØS-området og utlendingslovens bestemmelser om det samme. Det avdekkes enkelte forskjeller mellom den lovtolkning norske utlendingsmyndigheter følger, og hva som følger av en naturlig tolkning av EØS-avtalens bestemmelser.

Det er betenkelig at norske utlendingsmyndigheter legger opp til en strengere lovtolkning enn det EU-medlemsstatene har. Det er videre betenkelig at den norske innarbeidelsen av EØS-bestemmelsene på enkelte områder ikke er harmonisert med EU-direktiver og forordninger. Videre blir EØS-borgere bl.a. i forhold til bosettingstillatelser strengere behandlet i forhold til utlendinger fra tredjestater. Artikkelen drøfter om denne diskriminering bryter med det europarettslige prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling på bakgrunn av nasjonalitet.

Det europarettslige forholdsmessighetsprinsippet har betydning for norsk utlendingsrett som en følge av EØS-avtalen. Det binder norske utlendingsmyndigheter og influerer tolkningen av utlendingsloven. I artikkelen redegjøres det for hvilke virkninger dette har bl.a. på domstolskontrollen med utvisningsavgjørelser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon