Denne artikkelen inneholder en gjennomgang av de viktigste avgjørelsene som EFTA-domstolen samt de to EF-domstolene (EF-domstolen og Retten i første instans) har avsagt i perioden 2000-2001. Artikkelen utgjør dermed en fortsettelse av artikkelen som ansatte ved EFTAs overvåkningsorgan publiserte i Lov og Rett 2000 s. 271, vedrørende rettspraksis fra 1999. Håpet er at artikkelen kan medvirke til å skape større klarhet rundt EØS-retten og dennes stadig økende betydning for norske borgere, advokater og embetsmenn.

Høyesteretts dom i saken om bedriften Kjells Markiser, som måtte begjære oppbud, vedrører sentrale spørsmål om omstøtelse, dels der saldoen på kassekredittkontoen reduseres ved inngang av kundefordringer, dels der bankens andre kredittforhold gjøres opp ved belastning av kontoen («ombytting av gjeld»). Ikke minst er avgjørelsen viktig ved at kassekreditten var sikret ved et faktoringpant: Hvilken betydning har et slikt pant når panteretten «ikke er tiltrådt»?

Skal vernet etter menneskerettskonvensjonene sikres gjennomslag i norsk rett, må eksisterende interne regler som er i konflikt med menneskerettsvernet, endre. Med utgangspunkt i straffeprosessreglene blir det i artikkelen stilt spørsmål om lovgiver bør spille en mer aktiv rolle enn hva som hittil er gjort. For lovgiver kan det ha fortont seg som riktig å la domstolene uforstyrret få utvikle sine justeringsmetoder for internretten, men etter forfatterens oppfatning viser erfaringene at det er behov for en mer aktiv lovgiverinnsats.

Kjæremålsutvalet har i Rt. 2001 s. 295 lagt til grunn at det kan gjevast mellombels åtgjerd om ikkje å effektuere eit negativt forvaltingsvedtak trass i at retten ikkje har funne at vedtaket er ugyldig. Forfattarane meiner at dette bryt radikalt med grunntankane bak tvangsfullføringslova kapittel 15.