Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 465-466)
av Henning Jakhelln
(side 467-480)
av Stefán M. Stefansson
Sammendrag

Artikelen omhandler den rådgivende udtalelse af EFTA-domstolen i sag E-1/99 (Veronika Finanger). Sagens anledning var at Norges Højesteret havde stillet det spørgsmål til domstolen om det var uforeneligt med EØS-retten at en passager som påføres skade ved frivillig kørsel i bil, ikke havde krav på erstatning når visse betingelser forelå. EFTA-domstolen kom til den konklusion at det var tilfældet, og den 16. november 2000 afsagde Norges Højesteret endom på denne baggrund. Den 25. oktober 2001 afsagde Islands Højesteret endom i en sag hvor sagsforholdet og gældende regler var lignende. Til trods for dette synes Islands Højesteret ikke at have fulgt den rådgivende udtalelse i Finangersagen. Forfatteren analyserer "rigtigheden" af udtalelsen og kritiserer Højesterets argumenter for ikke at efterkomme den.

(side 481-497)
av Tore Fjørtoft og Kaare Oftedal
Sammendrag

Samvirkelovutvalget har enstemmig gått inn for at det bør vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak. Dette er femte forsøk på å på å få vedtatt en en samvirkelov i Norge. Artikkelen presenterer utvalgets drøftelse av om det bør gis en samvirkelov, og utvalgets forslag til en slik lov.

(side 498-508)
av Andreas Meidell
Sammendrag

Artikkelen drøfter spørsmålet om når partene i et langvarig kontraktsforhold har en plikt til å reforhandle kontrakter som er blitt økonomisk ugunstige for en av dem, samt hva en slik plikt innebærer rettslig sett. I tillegg drøfter artikkelen hvilken betydning mislykkede reforhandlinger skal ha når slike konflikter senere bringes inn for domstoler eller en voldgiftsrett. Forfatteren påpeker at reforhandlingsplikter kan stimulere partene til konstruktive og vellykkede reforhandlinger, men dersom slike forhandlinger mislykkes, kan det oppstå en rekke vanskelige spørsmål ved en senere konfliktløsning for domstoler eller en voldgiftsrett. Partene bør derfor grundig presisere vilkårene for og virkningene av eventuelle reforhandlingsplikter i sine kontrakter.

(side 509-519)
av Kjetil Larsen
Sammendrag

Artikkelen gir en redegjørelse for anvendelsen av oppfyllelsesvernetinget i tvistemålsloven § 25 første ledd og Brussel- og Luganokonvensjonene art. 5 nr. 1 på unnlatelsesforpliktelser. Artikkelen tar utgangspunkt i en dom fra EF-domstolen fra februar 2002, hvor det konkluderes med at oppfyllelsesvernetinget i Brusselkonvensjonen ikke kommer til anvendelse på geografisk ubegrensede unnlatelsesforpliktelser. Søksmål om slike forpliktelser må reises etter hovedregelen i konvensjonen artikkel 2. Forfatterens syn er at det samme må gjelde i forhold til tvistemålsloven § 25 første ledd, og at sd søksmål om unnlatelsesforpliktelser må reises ved saksøktes alminnelige verneting.

Bokanmeldelser
(side 520-528)
av Peter Lødrup og Amund Bjøranger Tørum
Sammendrag

FORMUEORDNINGER MELLOM ÆGTEFÆLLER EFTER GENOMFØRELSEN AF SÆREJEREFORMEN 11990-SÆRLIGT OM ÆGTEFÆLLERS INDBYRDES AFTALEMULIGHEDER.Jurist og Økonomforbundets forlag, København 2001. 443 sider.Irene Nørgaard

ENTREPRENØRVEDERLAGETJurist og Økonomforbundets Forlag, København 2002, 127 s.Erik Hørlyck

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon