Framveksten av velferdsretten som fag er nært knyttet til utviklingen av rettighets og rettssikkerhetsbegrepet. Når det åpnes for bruk av tvang i behandling og omsorg utenfor den tradisjonelle institusjonsomsorgen, blir det viktig både å avgrense mulighetene for slik tvangsbruk og å etablere gode rettssikkerhets garantier for å hindre overgrep. De seneste tiårene er det i en viss utstrekning gitt lovhjemler som åpner for slik bruk av tvang i omsorg og behandling, også i private hjem.

Denne artikkelen gir et oversyn over de tvangshjemlene som er gitt, og hvilke tilsynsordninger og andre rettssikkerhetsgarantier som er oppstilt for å sikre at det bare brukes tvang i situasjoner der dette framstår som nødvendig og forsvarlig. Artikkelen går også nærmere inn på begrepene "tvang" og "private hjem" slik disse brukes i lovverket. Den er basert på et foredrag holdt under det nasjonale forskerkurset i helse og sosialrett, arrangert av Universitetet i Tromsø januar 2002. 1