Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Kåre Lilleholt
(side 3-19)
av Svein Magnussen
Sammendrag

Den første rettssaken i Norge hvor falske minner - "false memories" - er et sentralt tema, kommer opp i 2002. Falske minner er illusjoner om å huske ting man beviselig aldri har opplevd, og kan plantes hos mange av oss med forholdsvis enkle påvirkningsstrategier. I en serie rettssaker i USA i 1990-årene har det sentrale spørsmålet vært hvorvidt minner om seksuelle og fysiske overgrep som har vært glemt, men dukket opp i langvarig psykoterapi, er autentiske eller falske, og hvilken rettslig bevisverdi minner fremkommet under slike omstendigheter skal ha. Artikkelen tar utgangspunkt i Franklin-saken fra USA i 1990, refererer eksempler på falske minner fra nyhetsmedia, og gjennomgår moderne psykologisk forskning på betingelser som kan fremkalle falske minner. Forfatteren diskuterer kort hvilke implikasjoner denne forskningen kan ha for bevisvurdering og sakkyndige i rettssaker.

(side 20-30)
av Tore Lunde
Sammendrag

Artikkelen drøftar spørsmålet om nekting av tilgang til visse ressursar representerer ulovleg innskrenking av konkurransen. Forfattaren peikar på at det gjeld ein svært høg terskel for å kunne kreve tilgang til såkalla essensielle fasilitetar i medhald av konkurranselova. Artikkelen er basert på prøveforelesing for den juridiske doktorgrad, sjølvvalt emne. Det er gjort visse endringar, hovudsakleg av språkleg art, i høve til manuskriptet som vart nytta under prøveforelesingane.

(side 31-45)
av Lars Edvard Erichsen
Sammendrag

Artikkelen setter fokus på konflikten mellom beskyttelseshensynet og retten til selvbestemmelse i forholdet mellom overformynderiet og hjelpevergen på den ene siden og klienten på den andre siden. Drøftelsen viser at hjelpevergeordningens rettslige konstruksjon i mange tilfeller gjør den uegnet som erstatning for alminnelig umyndiggjøring. Som følge av dette tar forfatteren til orde for at adgangen til delvis umyndiggjøring bør utvides.

(side 46-56)
av Magne Mjaaland
Sammendrag

Agenturlovens § 28 innebærer at agenter kan ha krav på et avgangsvederlag fra hovedmannen ved avtaleopphør. Formålet medvederlaget er å kompensere for kundeoppbygging agenten har foretatt, og og som hovedmannen kan høstefordeler av i fremtiden. Høyesterett har i to dommer fra 1999, Rt. 1999 s. . 569 og s. 579, samt i en dom avsagt den 6. november 2001 trukket opp en del retningslinjer mht. hva som skal til for å oppfylle vilkårene i agenturlovens § 28, og hvordan avgangsvederlag skal utmåles. I denne artikkelen vil det i lys av de nevnte dommene bli redegjort for hvilke momenter som kan tillegges vekt i den forbindelse.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon