Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 577-578)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 579-596)
av Johnny Johansen og Borgar Høgetveit Berg
Sammendrag

Høgsterett har i Rt. 2001 s. 213 Gran Almenning og Rt. 2001 s. 394 Lesethaugen handsama reglane om bortfall av allmenningsrett, jf. bygdeallmenningslova § 2-6 og statsallmenningslova § 2-6. I artikkelen vert dei to dommane analysert. Forfattarane peiker mellom anna på at Høgsterett si tolking av uttrykket "omdisponert" gjenopprettar ein fornuftig samanheng mellom reglane om erverv av allmenningsrett (§ 2-1) og reglane om bortfall av allmenningsrett (§2-6).Høgsterettsi tolking medfører at det så kalla "omdisponeringsalternativet" no synest å vera den allmenne bortfallsregelen. I artikkelen peiker forfattarane også på kvafor overføringsverdi dommane har til andre bortfallsspørsmål, og då i fremste rekke regelen i fjellova § 2. Avslutningsvis vert nokre praktisk viktige spørsmål knytt til bortfall av rett til seter og tilleggsjord handsama.

(side 597-609)
av Anneke Biesheuvel Borgli
Sammendrag

Mange i Norge har nok hørt om den særegne nederlandske politikken med hensyn til barmhjertighetsdrap og den nye loven på området som nettopp er vedtatt. Men få kjenner til de konkrete reglene og er klar over at diskusjonen i Nederland om hvor strengt eller lempelig regelverket egentlig skal tolkes, fortsatt pågår for fullt. Denne artikkelen søker å danne et bilde av den aktuelle situasjonen og mulig fremtidig utvikling på området.

(side 610-623)
av Ingvild Mestad
Sammendrag

Spørsmålet om erstatning ved overtredelse av markedsføringsloven er ikke løst i loven selv og må derfor baseres på ulovfestede erstatningsregler. I artikkelen drøftes spørsmålet om det er grunnlag for å kreve erstatning utmålt etter vederlagsprinsipper, dvs. uten å måtte påvise et konkret økonomisk tap, ved krenkelse av markedsføringslovens bestemmelser til vern om immaterielle verdier. Det siktes her til bestemmelsene om produktetterligninger og urettmessig utnyttelse av andres know-how, samt markedsføringslovens generalklausul. Det konkluderes med at det er gode holdepunkter for at prinsippet om vederlagserstatning også kan legges til grunn ved erstatningsutmålingen ved krenkelse av de aktuelle bestemmelsene i markedsføringsloven.

(side 624-636)
av Fredrik Buchardt Werpen
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i aksje- og verdipapirlovgivningen av 1997. Det slås fast at det i dagens lovgivning foretas en betydelig begrensning i tegneres avtale- og erstatningsrettslige beføyelser ved tegning i aksje- og kommandittselskap. Det foretas også en kritisk vurdering av rettstilstanden som er lagt til grunn for dagens lovgivning. I artikkelens siste del foretas det en vurdering de lege ferenda, hvor det påpekes noen uheldige følger ved dagens løsning. Forfatteren antyder også at den norske rettstilstanden ikke er i tråd med gjeldende oppfatninger i andre europeiske land, som Sverige og Tyskland.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon