Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 515-540)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

På bakgrunn av innstillingen fra utvalget for etterkontroll av konkurslovgivningen m.v. (Falkangerutvalget) som ble avgitt i 1993, ble flere bestemmelser i panteloven endret i 1999 og 2001. Endringene var imidlertid langt mindre omfattende enn og gikk til dels i motsatt retning av hva Falkangerutvalget hadde foreslått. Falkangerutvalget foreslo blant annet å oppheve factoringpantordningen og å innføre første prioritets legalpant i alle pantbeheftede aktiva til sikkerhet for boomkostninger, og utvalgets flertall foreslo også å avskaffe underpant i varelager.

Disse forslagene ble dels ikke fulgt opp av Justisdepartementet i odelstingsproposisjonen og dels ikke vedtatt i Stortinget. I stedet ble driftstilbehørspant ved lovendringen i 2001 - etter at Stortinget i forbindelse med lovendringen i 1999 hadde pålagt regjeringen å fremme forslag om dette - løsrevet fra pant i fast eiendom og gjort til et eget tingsinnbegrepspant som får rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret. Det er i løpet av de senere år også truffet flere prinsipielt viktige avgjørelser av Høyesterett om panterettslige spørsmål. Blant annet kan nevnes avgjørelsene i Rt. 2000 s. 1043 (betydningen av at spesialitetsprinsippet ikke gjelder ved pant i adkomstdokument til leierett til husrom), 2000 s. 1360 (forholdet mellom salgspant og driftstilbehørspant) og 2001 s. 232 (spørsmålet om hvorvidt avtaler om såkalt restverdileasing omfattes av pantelovens regler om finansieringsleie).

I denne artikkelen blir det gjort nærmere rede for lovendringene i 1999 og 2001. De viktigste høyesterettsavgjørelser fra de senere år blir også omtalt.

(side 541-548)
av Henriette Nazarian
Sammendrag

Ved konkurs ønsker ofte konkursboet å tre inn i skyldnerens uoppfylte kontrakter. Medkontrahenten kan imidlertid ha hevet kontrakten forut for konkursåpningen. I utgangspunktet er boet bundet av hevingen. Spørsmålet er i hvilke tilfeller boet likevel kan nyttiggjøre seg kontrakten. Dette drøftes på bakgrunn av alminnelige kontraktsrettslige regler og den subjektive omstøtelsesregelen i konkurs. Forfatteren kommer til at boet etter de kontraktsrettslige regler kan bestride hevingen og tre inn i kontrakten, dersom retten ikke er tapt ved passivitet. Hun konkluderer også med at det er adgang til å omstøte uberettiget heving av kontrakt etter den subjektive omstøtelsesregelen i dekningsloven.

(side 549-565)
av Eirik H. Vinje
Sammendrag

Artikkelforfatteren kommenterer Kjønstadutvalgets utredning om tobakksbransjens erstatningsansvar for røykeskader (NOU 2000: 16). Denne utredningen er i stor utstrekning inspirert av det erstatningsansvar som den amerikanske tobakksbransjen er blitt pålagt ved rettssaker og forliksavtaler i USA. Artikkelforfatteren anfører at utredningen på en noe ukritisk måte har basert seg på amerikanske rettsforhold i vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar etter norsk rett. Det vises til at amerikanske domstoler spiller en langt mer aktiv politisk rolle enn det norske domstoler har tradisjon for. Dessuten er forskjellen mellom norsk og amerikansk jus særlig stor når det gjelder erstatningsrett, fremheves det. Forfatteren er videre kritisk til utvalgets egen vurdering av om det foreligger ansvarsgrunnlag for foretak i den norske tobakksbransjen. Det legges også til grunn at det er tvilsomt om offentlige myndigheter har lidt noe erstatningsmessig tap på grunn av helsevesenets behandling av røykeskader, i motsetning til den konklusjon utvalget kommer til.

Bokanmeldelse
(side 570-574)
av Bjarte Askeland
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon