Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 433-434)
av Ottar Brox
(side 435-450)
av Nils Nygaard
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår to dommar frå 9. mars 2001 i saker som var tekne til felles førehaving i Høgsterett. Begge sakene gjeld nakkeslengpåkjenning som gjennom psykisk medverknad utvikla seg til varig uførhet. På domstidspunktet kunne det ikkje påvisast nevrologisk eller annan organisk skade. I den eine saka, Rt. 2001 s. 320, aksepterte trafikktrygdaren at psykisk skade har ska­ debotrettsleg vern, men påsto at årsaksvilkåra ikkje var innfridde. Høgsterett kom til at trafikkulukka var årsak til den psykiske skadefylgja, og at den var pårekneleg og adekvat. Dommen er eit godt døme på at skadevaldaren får ta skadelidne som han er. I den andre dommen, Rt. 2001 s. 337, kom Høgsterett til at skadelidne ikkje hadde lidd tap ut over det han hadde fått utbetalt å konto, og frifann på dette grunnlaget, utan å ta standpunkt til årsakssaman­ heng. Forfattaren er positiv til resultatet i dommane, men analyserer nærmare dei problemstillingane som er lagt til grunn for avgjerdene.

(side 451-473)
av Dag Michalsen
Sammendrag

I de siste tiårene er norsk rett blitt gjenstand for omfattende rettslig internasjonalisering. Men hva menes med 'rettslig internasjonalisering'? Og er den pågående internasjonalisering av norsk rett en ny foreteelse i norsk rettshistorie? Disse to spørsmålene står i fokus i denne artikkelen. Det første spørsmålet besvares dels gjennom en analyse av hva som menes med uttrykket 'norsk rett', dels gjennom en undersøkelse av på hvilke måter forskjellige sider av norsk rett blir strukturert av utenlandske rettslige ordninger og ideer. Det andre spørsmålet besvares ved en kronologisk gjennomgang av forholdet mellom norsk og utenlandsk rett fra middelalderen av og frem til den seneste tidens internasjonalisering gjennom EØS og EMK.

(side 474-489)
av Andreas Aarflot
Sammendrag

Artikkelen drøfter religionsfrihet og kirkerett, sett ut fra et menneskerettsperspektiv. Utgangspunktet er hvordan det internasjonale rettssystemet befatter seg med religiøse forhold og trossamfunnenes rettsgrunnlag sett i forhold til religionsfrihet som en menneskerett. Konvensjonenes idegrunnlag og normsystem tas opp til vurdering, og forholdet mellom de individuelle og de kollektive aspekter ved religionsfriheten drøftes særskilt. Grunnlovens religionsfrihetsbestemmelse plasseres i forhold til internasjonale menneskerettsbegreper. Det vises hvordan det i det forestående arbeid med forholdet mellom kirke og stat i Norge er viktige impulser å hente fra det internasjonale rettsgrunnlaget for religionsfrihet og menneskerettigheter.

Hvem nyder erstatningsrettslig vern etter norsk rett?
Begrensninger i tredjemanns erstatningsrettslige stilling
(side 490-501)
av Anne Stine Eger Mollestad
Sammendrag

Forfatteren fremholder at tredjemannsinteressen som hovedregel ikke nyder erstatningsrettslig vern etter norsk rett. Det er kun i helt spesielle unntakstilfelle at tredjemenn vil kunne nå frem med et erstatningskrav, selv om øvrige krav til erstatning er oppfylt. Hverken det offentlige eller arbeidsgivere har noe alminnelig erstatningsrettslig vern ved andres skader eller sykdommer.

(side 502-511)
av Sverre Ellenes
Debatt
(side 512)
av Marius Emberland
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon