Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 385-386)
av Eivind Smith
(side 387-398)
av Anders Bratholm
Sammendrag

I et tidligere hefte av tidsskriftet rettet høyesterettsadvokat Lorentzen skarp kritikk mot Høyesterett og "teoretikerne" med den begrunnelse at de er lite opptatt av å verne om ytringsfriheten. Han begrunner sin kritikk i første rekke med å vise til at Den europeiske menneskerettsdomstol i tre dommer de siste par årene har underkjent dommer av Høyesterett som har bygget på at de ytringer det gjaldt, innebar krenkelser av ytringsfriheten. Strasbourgdomstolen mente at dette ikke var tilfellet og viste til Menneskerettskonvensjonen artikkel 10 om ytringsfriheten.

Anders Bratholm er kritisk til advokat Lorentzens syn og hevder bl.a. at hans artikkel har et "polemisk eller skråsikkert preg som vi sjelden finner i den juridiske debatt".

Bratholm går nærmere inn på den dommen av Strasbourgdomstolen som går under navn av "Bratholmsaken" fordi han var saksøker da saken ble behandlet av byretten og Høyesterett i Norge. I Strasbourg overtok den norske stat som part, slik praksis er.

I samsvar med norsk høyesterett mener Bratholm at å godta at grove og usanne beskyldninger mot en motdebattant i en offentlig diskusjon faller innenfor ytringsfriheten, heller vil hindre denne friheten enn å fremme den. Det vil etter hans syn kunne innebære en vulgarisering av debatten dersom man fritt kan hevde at motparten er uhederlig eller har belastende motiver, når dette åpenbart er usant. Bratholm fremhever at denne dommen av Strasbourgdom­stolen ikke bare strider mot norsk høyesteretts faste praksis, men også mot rettspraksis i mange andre land.

(side 399-412)
av Ole Kristian Fauchald
Sammendrag

Artikkelen tar sikte på å analysere hvilke virkninger anvendelse av patenter på genetisk materiale har hatt og kan forventes å få i forhold til målsetningen om bevaring av biologisk mangfold. Problemstillingen er særlig relevant i forhold til spørsmålet om innføring av det såkalte patentdirektivet i EØS-avtalen. Det skilles i artikkelen mellom genetisk materiale som finnes i ville arter, og genetisk materiale som finnes i arter benyttet i landbruket. Analysen viser at bruk av patenter er en viktig faktor i forhold til bevaring av biologisk mangfold innenfor begge disse feltene.

(side 413-427)
av Marianne K. Bahus
Sammendrag

Fra høsten 1998 og fram til sommeren 1999 ble det samlet inn kvalitative og kvantitative data for å foreta en rettssosiologisk kartlegging av advokatstanden. Dette arbeidet hadde to målsetninger. Den ene var å skrive en selvstendig særavhandling til juridisk embetseksamen, og den andre var å bidra til et større forskningsprosjekt om juristprofesjonen som pågår ved Avdeling for rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Artikkelen som følger bygger på ett av temaene som særavhandlingen tar opp: Å være kvinne i advokatyrket.

Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon