Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 577-578)
av Ole Steen-Olsen
(side 579-626)
av Asbjørn Kjønstad
Sammendrag

De første norske dommene om erstatning for helseskader etter tobakksrøyking er avsagt. Høyesterett har fastslått at en bartender som selv røykte og arbeidet i et meget røykfylt diskotek, hadde rett til full erstatning etter loven om yrkesskadeforsikring. Orkanger herredsrett har fastslått at en røyker ikke hadde rett til erstatning fra tobakksfabrikanten; han kunne ha sluttet å røyke i 1960-årene.

Ved den erstatningsrettslige vurderingen er følgende egenskaper og forhold ved tobakken, tobakksindustrien og de skadelidte viktige:

–Risikoen for sykdommer, uførhet og dødsfall er meget høy ved bruk av tobakksvarer. Risikoen har i stor grad vært undervurdert. I Norge dør det årlig ca. 7 500 personer på grunn av røykerelaterte sykdommer, og 300-500 på grunn av passiv røyking.

–Tobakksvarer inneholder nikotin, og er ikke bare psykologisk og sosialt vanedannende, men sterkt avhengighetsskapende. Nikotinavhengigheten inntrer kort tid etter røykestart, mens helseskadene vanligvis først viser seg etter flere tiår.

–Det er når tobakksvarer brukes på vanlig måte, etter sitt formål, at avhengighet og helseskader oppstår. Dette er viktige kjennetegn ved tobakk som atskiller dette stoffet fra alkohol, legemidler, biler, farlige redskaper og andre produkter som volder skader.

–Tobakksindustrien har meget store fortjenester ved sin virksomhet, mens røykerne og sykehuseierne belastes med sykdommer og utgifter. Den som har fordelene av virksomheten, bør også bære omkostningene. Nicolaus Gjelsvik uttalte: «Von og vågnad må fylgjast.»

–Tobakksindustrien har ikke informert forbrukerne om nikotinavhengigheten og helseskadene som knytter seg til bruk av tobakksvarer. Industrien har tvert imot intensivert reklamevirksomheten etter at tobakksrapportene fra helsedirektørene i USA og Norge kom i 1964, den benektet, bagatelliserte og sådde tvil om medisinsk forskning om alvorlige helseskader ved bruk av tobakk, og den motarbeidet offentlige tiltak som har vært begrunnet ut fra helsemessige hensyn.

–En stor del av røykerne har begynt å røyke i ung alder; de fleste som nå blir syke, begynte før reklameforbudet og helseadvarslene ble innført i 1975; de har ikke visst om den sterke nikotinavhengigheten og alle helseskadene og som knytter seg til bruk av tobakksvarer; og mange av dem har forgjeves forsøkt å slutte flere ganger.

(side 627-632)
av Robert Myhre
Sammendrag

I artikkelen gjøres det nærmere rede for krav om erstatning for utgifter til medisinsk behandling ved personskader som ikke dekkes gjennom folketrygden. Utgangspunktet er at det er de «nødvendige» og «rimelige» utgifter som kan kreves erstattet, og i den nærmere presiseringen sondres det mellom behandling/medisiner som supplerer det offentliges tilbud og behandling/medisiner som trer istedenfor.

(side 633-645)
av Rune B. Hansen
Sammendrag

Del II av artikkelen redegjør for det rettslige grunnlaget for straffesaksbehandlingen på Svalbard, og gir en oversikt over kriminalitetsutviklingen på øygruppen i perioden 1925-1999. Den første delen av artikkelen, som redegjorde for Svalbards historie og folkerettslige stilling, ble trykt i Lov og Rett 2000 s. 567-575. Artikkelens tredje og siste del, som vil bli trykt i en senere utgave av Lov og Rett, vil redegjøre nærmere for de forskjellige kriminalitetstyper, og forfatteren vil der vise hvordan Svalbards utvikling gjenspeiles i kriminaliteten, og hvilken betydning strafferettspleien har hatt for norsk suverenitetsutøvelse.

(side 646-648)
av Bernt Frydenberg
(side 649)
av Erik Boe
Litteratur
(side 650-652)
av Gert-Fredrik Malt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon