Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 513-514)
av Finn Arnesen
(side 515-542)
av Nils Nygaard
Sammendrag

I denne artikkelen tek forfattaren for seg visse årsaksspørsmål i skadebotretten, vurdert i høve til ei rad nyare dommar. Han deler stoffet inn i tre kategoriar årsaksreglar. Føremålet med artikkelen er å prøva å presisera problemstillingane i desse tre kategoriane, med spørsmål om bevisbyrde og tvilsrisiko, og å gi eit systematisk oversyn eller ei skisse over dette.

Den første kategorien årsaksreglar gjeld årsakskrav og beviskrav for faktisk eller historisk årsakssamanheng. Her kjem bl.a. Dispril-dommen i Rt. 2000 s. 915 inn, der retten tek utgangspunkt i eit hypotetisk formulert årsakskrav. I denne første kategorien kjem også spørsmål om vesentlegkrav og rettsleg avgrensing mot fjerne skadefylgjer, jfr. bl.a. Thelle-dommen i Rt. 2000 s. 418. Dessutan spørsmål om omvendt bevisbyrde.

Den andre kategorien årsaksreglar gjeld tilfelle der ansvaret byggjer på feil eller skyld. Spørsmålet går på om den påstått ansvarleges bidrag til skaden ville vore hindra dersom han hadde handla som han skulle. Dette hypotetiske spørsmålet må avgjerast ved ei sannsynlighetsvurdering. Den store hovudregelen er at skadelidne har tvilsrisikoen her. Men i fleire nyare dommar blir tvilsrisikoen for denne hypotetiske årsakssamanhengen lagt på skadevaldaren, bl.a. i DnB Fonds-dommen i Rt. 2000 s. 679.

Den tredje kategorien gjeld fastsetjing av skadeomfanget. Her går ein ut frå primærskaden, til dømes øydelegging av driftsmiddel eller arbeidsevne. Omfanget av driftstap eller inntektstap er differansen mellom utviklinga med skaden og utviklinga utan skaden. Utviklinga utan skaden må byggja på hypotetisk grunnlag. Og i fleire nyare dommar blir tvilsrisikoen for dette lagt på skadevaldaren, jfr. bl.a. Stokke-dommen i Rt. 1999 s. 1473.

Til slutt går forfattaren nærmare inn på Thelle-dommen, som kan kasta ytterlegare lys over problemstillingane.

(side 543-566)
av Dag Wiese Schartum
Sammendrag

Den 14. april 2000 sanksjonerte Kongen lov om behandling av personopplysninger. Loven skal erstatte lov av 9. juni 1978 nr 48 om personregistre m.m. (personregisterloven), og trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 Personopplysningsloven inne-bærer vesentlige endringer av norsk lovgivning. Den er i tråd med EUs personverndirektiv (95/46/EF) og St. prp. nr. 34 (1999-2000) om inkorporering av direktivet i EØS-avtalen. Dagens konsesjonsordning for personregistre blir bl.a vesentlig omlagt, den enkeltes innsynsrettigheter styrkes og en ny klageinstans blir opprettet. Personopplysningsloven gjelder all behandling av personopplysninger innen både offentlig og privat virksomhet, og vil derfor få betydning innen nær sagt alle samfunnsfelt.

(side 567-576)
av Rune B Hansen
Sammendrag

Etter en redegjørelse for Svalbards historie og folkerettslige stilling (del I) gir forfatteren en oversikt over det rettslige grunnlaget for straffesaksbehandlingen på Svalbar (del II). Deretter gjennomgås kriminaliteten på øygruppen i perioden 1925-

med spesiell vekt på utviklingen etter 1960 (del III). De mest sentrale krimina- litetsområder drøftes nærmere og overtredelsene sammenliknes med lovbrudd i utvalgte fastlandsdistrikter. Sammensetningen og karakteren av straffbare forhold på Svalbard er forskjellig fra fastlandet. Det er langt færre saker som gjelder legemskrenkelse, seksuallovbrudd og økonomisk kriminalitet, mens miljøkriminalitet og overtredelser av bestemmelser til vern om arbeidsmiljøet etterforskes hyppig. Enkelte strafferettslige prinsipper drøftes med utgangspunkt i straffesaker fra øygruppen. Forfatteren viser hvordan Svalbards utvikling gjenspeiles i karakteren av de etter-forskede lovovertredelser og peker på hvilken betydning strafferett og straffeprosess har hatt for norsk suverenitetsutøvelse. Artikkelens andre og tredje del vil bli trykt i senere hefter av Lov og Rett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon