Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Helge J Thue
(side 451-482)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Vår siste store forvaltningsrettsreform skjedde på grunnlag av forvaltningskomiteens arbeide fra 1950-årene til rundt 1970. Med denne reformen tok man steget fra rettsstatens til velferdsstatens forvaltningsrett. De sentrale spørsmål var spenningen mellom hensynet til enkeltindividet og hensynet til demokrati og samfunnsstyring. I dag har mange av forutsetningene for forvaltningen endret seg. Forvaltningsretten handler ikke lenger først og fremst om hvordan landet styres, men om hvordan forholdet mellom stat og samfunn er organisert, og om avveining mellom kollektive mål og individuelle interesser. Demokratisk styring gjennom forvaltningen er underlagt begrensninger som følge av markedets endrede rolle og som følge av normative krav fra bl.a. internasjonale regler. Informasjon og kunnskap, som er sentrale verktøy for forvaltningen, er ikke lenger bare virkemidler, men konstituerende for både det sivile samfunn og økonomien, og objekt for kommersielle og ideelle rettigheter. Den kollektive statens makt og autoritet er under press, og spenningsfeltet i dag står mellom kollektivisme og individualisme. Retten har endret funksjon –fra å være virkemiddel for styring og fordeling til å bli en arena for løsning av politiske og ide idelogiske konflikter. Velferdsstatens forvaltningsrett – med sin vekt på sentral styring, deltakelse og saksbehandling – gir ikke svar på dagens utfordringer til forvaltningen.

(side 488-499)
av Rolf B Wegner
Sammendrag

Forfatteren beskriver i denne artikkelen omfanget og innholdet av politimesterens påtalemessige rolle. Han peker på hvordan politimesterens ansvar i denne sektoren ikke blir tydeliggjort uten at man ser straffeprosesslovens kompetanseregler i sammenheng med alminnelige forvaltningsrettslige regler om en sjefs styringsrett. Videre hevder forfatteren at mange politimestere av forståelige grunner har vansker med å engasjere seg så sterkt i sin påtalemessige rolle som forutsatt. Dette svekker påtalemyndigheten, og kan i verste fall også virke inn på rettssikkerheten. Avslutningsvis peker forfatteren på den viktige prosess en nyutnevnt politimester står ovenfor, nemlig utvikle seg fra å være en påtalejurist til det å bli en påtaleleder.

Forfatteren er født i 1940, avla juridisk embetseksamen i 1967. Han har vært dommerfullmektig, politifullmektig, riksadvokatfullmektig, inspektør ved Politiskolen, politimester i Bodø, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjeffor Fengselsstyret. Fra 1992 har han vært politimester i Bergen.

(side 500-506)
av Kjersti Graver
Sammendrag

Innføring av gruppesøksmål i Norge er under utredning av tvistemålsutvalget. Det dreier seg om søksmål der en eller flere personer opptrer på vegne av flere, slik at de samlet utgjør en gruppe, men uten at det foreligger oppdrag fra alle i gruppen. Avgjørelsen blir like fullt bindende for samtlige.

Forfatteren mener at det for saker som gjelder mange likeartede og små enkeltkrav, bør åpnes for adgang til å anlegge gruppesøksmål som blir bindende for dem som ikke har sluttet seg til eller tatt skritt til å melde seg ut. Dommen må kunne gå ut på annet enn individuell kompensasjon for lidt tap, som å gi anvisning på fremtidsrettet kompensasjon eller annen handling. For saker som gjelder større enkeltkrav og der antallet kravshavere er begrenset, vil utvidet mulighet for subjektiv kumulasjon være et aktuelt alternativ til gruppesøksmål.

Kjersti Graver er født i 1945, cand. jur. 1970. Sentral arbeidsbakgrunn omfatter Forbrukerrådet, nederlandsk forbruksforskningsinstitutt og som Forbrukerombud 1988–1995. Hun er nå lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

(side 507-512)
av Erling Havre
Sammendrag

En gjennomgang av stedsnavnloven avdekker flere uklarheter. En formulering i loven om at det skal tas utgangspunkt i uttalen av stedsnavn når skriftlig form skal fastlegges, kan føre til en ensidig vektlegging på uttalen. Reservasjon om at skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivningsprinsipp, er heller ikke helt klar. Videre er ordinær saksbehandling i stedsnavnsaker uhyre omstendelig.Klagebehandlingen er stort sett identisk med den opprinnelige saksbehandlingen og altså tilsvarende omstendelig. Forfatteren mener det er behov for endringer i loven, og at den helst bør skrives helt om.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon