Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 321-322)
av Kjell V Andorsen
(side 323-337)
av Espen Bergh
Sammendrag

Den nye finansavtaleloven innebærer at man får en lenge etterlengtet lovregulering av bankavtaler og et utvidet forbrukervern for bankkunder. Selv om loven langt på vei er utformet med sikte på forbrukervern, gjelder den også i forhold til næringskunder så langt loven ikke er fraveket gjennom avtale. Loven inneholder en rekke pengekravsrettslige regler som direkte eller indirekte vil få betydning også utover lovens primære virkeområde. Det gis omfattende regler om kausjon overfor finansinstitusjoner og generelle regler om betalingstidspunkt og avbrudd av betalingsfrister. Videre innføres det en generell rett for forbrukere til å gjøre opp sine pengeforpliktelser med kontant betaling.

(side 338-349)
av Torgeir Austenå
Sammendrag

Tidens gang kan føre til at servitutter blir mindre tjenlige for rettshaveren og i noen tilfeller svært tyngende for den tjenende eiendom. Servituttloven åpner for endring og i noen tilfeller for avløsning av servitutter. Endringene i rettsforholdet skal skje ved skjønn. Dette kan i praksis være av tre typer: lensmannsskjønn, rettslig skjønn eller skjønn holdt av jordskifteretten. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over skjønnsordningen og de skjønnstemaene som er mest aktuelle.

(side 350-363)
av Erik Boe
Sammendrag

Artikkelen er svar på kritikken i Lov og Rett 1999 side 599-608 som advokat Frydenberg retter mot «statlige regelmakere og regeltolkere» for å ha komplisert håndhevelsen av forvaltningsloven i kommunal sektor. Artikkelforfatteren går tilbake til tiden før vedtakelsen av forvaltningsloven, og påviser at kriteriet «rettigheter eller plikter» i fvl § 2 bokstava, a bestandig har omfattet så vel rettskravbaserte som skjønnsbaserte ytelser og tjenester. Det er ikke «departementene, Sivilombudsmannen og lærebokforfattere» som har utvannet kriteriet «rettigheter» i fvl § 2 bokstav det er advokat Frydenberg som innskrenker området for rettssikkerhetsgarantiene i strid med det som lovgiverne har sagt og forutsatt i mer enn tretti år. Følgene for rettssikkerheten i offentlig sektor blir alvorlige hvis misforståelsen får bre seg om at parter må ha «rettskrav» på et gode for at avgjørelsen skal bli et enkeltvedtak. Heller ikke kriteriet «under utøving av offentlig myndighet» innebærer at skjønnsbestemte ytelser og tjenester i det store og hele faller utenfor forvaltningslovens begrep enkeltvedtak.

(side 366-374)
av Inge Unneberg
Sammendrag

I denne artikkelen drøftes hvorvidt det er rettslig grunnlag for å inngå rettsforlik under en forberedende skiftesamling, dvs før offentlig skifte er åpnet. Etter artikkelforfatterens mening er det ikke rettslig adgang til dette. Standpunktet bygger på at rettsforlik er et alternativ til domstolenes judisielle realitetsavgjørelser, og at adgangen til å inngå rettsforlik derfor som utgangspunkt er sammenfallende med rettens formelle og materielle domskompetanse. Skifterettens særlige tvisteløsningskompetanse er knyttet til gjennomføringen av det offentlige skiftet. På den forberedende skiftesamlingen, før offentlig skifte er åpnet, kan derfor skifteretten ikke treffe judisielle avgjørelser. Det finnes heller ingen særlige hjemler som gir adgang til inngåelse av rettsforlik på den forberedende skiftesamlingen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon