EØS-samarbeidet står i en særklasse blant de internasjonale samarbeider Norge deltar i. Dels fordi samarbeidet er så omfattende, dels fordi samarbeidet har en mer bindende karakter enn et alminnelig internasjonalt samarbeide. Den mer bindende karakter viser seg på forskjellig vis. Det er bl.a. opprettet uavhengige organer, EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen. Disse skal påse at avtalepartene overholder sine forpliktelser etter avtalen. I EØS-loven er det bestemt at norske regler som gjennomfører EØS-regler, skal ha forrang fremfor andre lovbestemmelser.2 Videre vil Norge kunne bli idømt erstatningsansvar overfor private for manglende gjennomføring av sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Avtalepartene skal videre bestrebe seg for å nå og opprettholde en ensartet fortolkning av EØS-regler som er identiske med tilsvarende EU-regler. På denne bakgrunn er det viktig å kjenne til rettspraksis fra EFTA-domstolen og EF-domstolen. Artikkelen omhandler de to domstolenes rettspraksis i 1999.