Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 193-194)
av Knut S Selmer
(side 195-208)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Forfatteren diskuterer i hvilken utstrekning Regjeringen og Stortinget bør ta det overordnede ansvar for kvalitet, sikkerhet og miljøfar statlige virksomheter. Bevisstheten om betydningen av ledelsens opptreden for å sikre at det settes mål for virksomheten og for at virksomheten når disse er de siste år blitt stadig større. Kravene til ledelsesansvar er blitt utviklet og tydeliggjort gjennom bl.a. aksjelovgivningen, krav til internkontroll og internasjonale standarder om kvalitets- og miljøledelse. På bakgrunn av en presentasjon av disse reglene drøftes hensyn for og imot at det overordnede ansvaret for statlige virksomheter plasseres på Regjeringen, og på Stortinget i den utstrekning Stortinget går inn og utøver mer detaljert styring.

(side 209-227)
av Arnfinn Bårdsen
Sammendrag

Artikkelen behandler spørsmålet om en dommers habilitet når han i en tidligere avgjørelse har konstatert at det foreligger mistanke om et straffbart forhold. Det redegjøres for de bakenforliggende hensyn og mothensyn, og de enkelte inhabilitetssituasjonene drøftes konkret. De senere års praksis viser en strengere linje enn tidligere. Forfatteren støtter denne utviklingen, og tar til orde for en ytterligere skjerpelse. Hovedsynspunktet er at en dommer bør anses inhabil i ethvert tilfelle der han allerede har konstatert at siktede mest sannsynlig er skyldig (skjellig grunn til mistanke). Foruten behovet for å kunne hafull tillit til at straffesaker avgjøres av dommere som ikke er forutinntatte, legger forfatteren vekt på hensynet til klarhet. Innføringen av nye etterforskningsmetoder gjør det også ønskelig med et skarpere skille mellom dommerens oppgaver på etterforskningsstadiet, og den dømmende funksjon.

Bør vi bygge på alminnelige rettsgrunnsetninger?
- et kritisk blikk på naturvernloven § 20b
(side 228-242)
av Endre Stavang
Sammendrag

I artikkelen drøftes statens erstatningsansvar ved rådighetsinnskrenkninger, særlig ved fredning som landskapsvernområder. Forfatteren utvikler to teser og kritiserer Høyesterett konstruktivt på grunnlag av dem. Den ene tesen er at erstatning bør gis som surrogat for forsikring. Den andre tesen er at staten bør være ansvarlig hvis kostnadene ved fredningen klart overstiger nytten, hvis kostnader og nytte utvilsomt erfor dårlig klarlagt, eller hvis de enkelte forbud er unødvendige for å realisere formålet med fredningen. Hver av tesene underbygges av velferdsorienterte konsekvensbetraktninger samt analogibetraktninger, og det påvises konkrete implikasjoner for domsmaterialet. Høyesterett kan og bør innfortolke tesene i gjeldende rett, men lovendring er mest realistisk. Artikkelen er forfatterens prøveforelesning over selvvalgt emne for den juridiske doktorgrad, 17. september 1999, med enkelte rettelser og tilføyelser.

Forfatteren er født 1964, cand. jur. 1992 og dr. juris 1999. Han var ansatt ved Institutt for privatrett fra 1993 til 1999 og arbeider nå ved Juridisk kontor i Norsk Hydro ASA.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon