Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 129-130)
av Rolf Normann Torgersen
Jurisdiksjon og lovvalg for europeiske kontrakter
Noen spørsmål om Lugano- og Brussel- og Romakonvensjonenene
(side 131-147)
av Giuditta Cordero Moss
Sammendrag

Når tvister oppstår i forbindelse med internasjonale kontrakter må to spørsmål avklares innledningsvis: Hvilket lands domstoler er kompetente, og hvilket lands materielle rett skal anvendes for å løse tvisten. Begge spørsmålene besvares ved å anvende internasjonal privatrett, som er en del av hvert lands rettssystem. De internasjonal privatrettslige regler i et land er ikke nødvendigvis i samsvar med reglene i et annet land. For å oppnå en mest mulig enhetlig regulering av disse spørsmålene har landene i EU inngått Brusselkonvensjonen og Romakonvensjonen. EFTA-landene har inngått Luganokonvensjonen, som er parallell til Brusselkonvensjonen, for å regulere jurisdiksjonen. Når det gjelder lovvalg har to av EFTA- landene (Sveits og Liechtenstein) lover som tilsvarer Romakonvensjonen. Norge har ikke en kodifisert internasjonal privatrett, og dette kan føre til usikkerhet i anvendelsen av Luganokonvensjonen.

Advokatfirmaet Hjort DA og arbeider med internasjonal privatrett, internasjonal voldgift og øst-europeisk rett. I tillegg er hun fagansvarlig for internasjonal forretningsjuss ved Det juridiske fakultet i Oslo, med en deltidsstilling ved Nordisk Institutt for Sjørett.

(side 148-164)
av Bjørn O Berg
Sammendrag

Forvaltningen har ved lovovertredelser en vid adgang til å ilegge reaksjoner som etter sitt formål kan betegnes som pønale. På bakgrunn av tre dommer som nylig er avsagt i Høyesterett, tar artikkelen opp hvorvidt det er grunnlag for en tilnærming mellom forvaltningsrett og strafferett på grenseområdet forvaltningsstraff. Dommene fra Høyesterett gjaldt spørsmål om hjemmelskravets styrke, domstolsprøving av skjønnsmessige uttrykk og beviskravet ved administrativ inndragning. Artikkelforfatteren tar til orde for en substansiell tilnærming til de problemer som pønale forvaltningsvedtak reiser. Dette innebærer at man i utgangspunktet ikke bør renonsere på tradisjonelle strafferettslige og straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier når det gjelder pønale forvaltningsvedtak. Foreløpig har imidlertid en slik substansiell tilnærming fått begrenset oppslutning i Høyesterett.

Artikkelforfatteren erfødt i 1969, cand. jur. i 1996, og arbeider nå som universitetsstipendiat ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

(side 165-174)
av Hugo P Matre
Sammendrag

Artikkelen behandler spørsmålet om utbyttefinansierte aksjeerverv omfattes av aksje lovenes forbud mot selskapsfinansierte aksjeerverv. Finansieringsforbudet er utfor met som en rettslig standard, slik at grensene for forbudet beror på en konkret vur dering. Under gjennomgangen av vurderingskriteriene tas bl.a. opp forholdet mel lom den norske lovtekst og EØS-retten. Forfatteren antar med særlig vekt på lov tekst og formålsbetraktninger, at finansieringsforbudet prinsipielt omfatter utbyttefi nansierte aksjeerverv, men at det bare unntaksvis vil være aktuelt å anvende forbu det på denne finansieringsformen.

(side 179-181)
av Jan Gunnar Ness
(side 182-186)
av Bernhard Halvorsen jr.
Sammendrag

Artikkelen tar for seg oppreisning i anledning strafforfølgning jf strpl. § 446, sml §§ 444 og 445. Praksis på området gjennomgås og enkelte endringer foreslås. Artik kelen bygger på et større arbeid omkring samme tema.

Forfatteren er født i 1976 og er tredjeavdelingsstudent ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Han har i anledning praksis hos Riksadvokaten gjennomgått rettsavgjørelser på området fra 1995-1999.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon