Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-25)
av Elisabeth Vigerust
Sammendrag

Mange barn, eldre, syke og funksjonshemmede har behov for andres hjelp eller tilstedeværelse i det daglige. Dette omsorgsbehovet dekkes i stor grad av familiemedlemmer eller andre nærstående. Artikkelen tar utgangspunkt i den tidsklemme mange opplever når de skal kombinere lønnet arbeid med slike omsorgsoppgaver. Et bredt spekter av ulike rettslige reguleringer innebærer samlet sett et krav om at arbeidstakere gis rom for å disponere over sin tid ved at arbeidet tilpasses omsorgsoppgavene. I artikkelen argumenteres det for at disse reglene er uttrykk for et generelt familiehensynsprinsipp i norsk arbeidsrett, som pålegger arbeidsgivere å ta hensyn til arbeidstakerenes omsorgsoppgaver i organiseringen av arbeidet. Familiehensynsprinsippets innhold utledes av fellestrekkene ved de konkrete reglene.

(side 26-45)
av Kjell V Andorsen
Sammendrag

Forfatteren drøfter straffeprosessloven § 242, som gir adgang til å nekte mistenkte og hans forsvarer innsyn i sakens dokumenter under etterforskningen. I prinsippet kan alle saksdokumentene, også siktelsen, unntas fra partsoffentlighet. Forfatteren mener at § 242 er for språklig vag og reelt sett for vid, sammenlignet med bestemmelser som regulerer adgangen til å benytte mer typiske tvangsmidler som f. eks. varetektsfengsling. Forfatteren mener også at påtalemyndighetens adgang til å pålegge forsvareren taushetsplikt overfor sin klient bør reguleres nærmere i loven.

(side 46-55)
av Norma Mooney & Liv Gulichsen
Sammendrag

Barnevernsaker er komplekse og emosjonelt belastende for fagpersoner som skal foreta beslutninger. Psykologiske prosesser hos beslutningstakerne fører i en del tilfeller til at sakene får utfall som ikke er i tråd med deres alvorlighetsgrad. Festingers dissonansteori benyttes til å forklare hva som skjer underveis i vurderings- og beslutningsprosessen i noen utvalgte barnevernsaker. Begrepet dissonans brukes til å beskrive frustrasjon som oppstår når fagpersonenes holdninger er i konflikt med hverandre. Dissonans fører blant annet til at beslutningstakerne fokuserer i atskillig mindre grad på barnets fungering og situasjon enn forhold ved foreldrene og deres bakgrunn. 1 mange tilfeller blir barnets rettssikkerhet truet som resultat av dette.

Fylkesnemnda for sosiale saker har «adoptert» form og metode fra jussens fagfelt. I behandling av barnevernsaker burde nemnda heller fungere som et løsningsfokusert råd. Hensikten med behandling i rådet bør være å finne frem til best mulig løsning for omsorgen til det enkelte barn. Løsningen bør være et resultat av en diskusjon, forhandling og kompromiss mellom barneverntjenesten og foreldrene. Fagfolk med flere typer kompetanse bør bistå under behandlingen, men ikke spille hovedrollen.

Norma Mooney er født 1949. Hun ble cand. psychol i 1993 og spesialist i klinisk psykologi i 1999. Hun var ansatt i voksenpsykiatri og rusomsorg inntil hun etablerte privat psykologpraksis i Sarpsborg i 1998.

Liv Gulichsen er født 1951. Hun ble cand. psychol, i 1979 og spesialist i klinisk psykologi i 1990. Hun har arbeidet i PP-tjenesten, barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri. Fra 1990 har hun vært ansatt i det fylkeskommunale barnevern i Østfold

Begge har lang erfaring med arbeid som sakkyndige i barnevernsaker og er godkjent av Barne- og familiedepartementet som sakkyndige i slike saker.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon