Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 577-578)
av Jan Gunnar Ness
Trossamfunn og statskirke
Om den norske kirkes rettsstatus etter de siste femti års reformer
(side 579-594)
av Andreas Aarflot
Sammendrag

Professor Kirsten Ketscher går i en artikkel i Lov og Rett 1998 inn i den norske diskusjonen om homofilt samlevendes adgang til vigslede stillinger i Den norske kirke. Hun hevder at kirken som statskirke ikke kan forsvare eller opprettholde sin praksis på dette området Den følgende artikkel søker å påvise at Ketschers argumentasjon bygger på et ufullstendig kjennskap til den norske kirkerettstradisjon, og særlig den nyere rettsutvikling med utgangspunkt i forståelsen av Den norske kirke som trossamfunn. Det blir lagt vekt på å vise konsekvensene av ordningen med Kongens kirkestyre i kraft av Grunnloven § 16 og den delegasjonspraksis som har funnet sted til kirkelige organer ut fra denne. Det settes også spørsmålstegn ved Ketschers anvendelse av religionsfrihetslovgivningen.

Andreas Aarflot er dr. theol, fra Universitetet i Oslo, og har vært lærer i 15 år ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo, i faget Kirkehistorie, som lektor, dosent og senest professor, inntil han i 1976 ble biskop i Borg. Året etter ble han utnevnt til biskop i Oslo, hvor han gjorde tjeneste inntil han gikk av for aldersgrensen i 1998. Fra mars 1999 er han tilsatt som professor II i Kirkerett ved Høgskulen i Volda.

(side 595-598)
av Roald Martinussen
Sammendrag

I hvilken grad vår statskirke, Den norske kirke, skal eller bør tilpasse seg den kulturelle utviklingen ellers i samfunnet, er et tema for diskusjon i politiske og kirkelige fora. Men kirkens status som både statskirke og trossamfunn reiser også rettslige spørsmål: I hvilken grad kan Den norske kirke i egenskap av statskirke og folkekirke samtidig påberope seg trossamfunnets rett til fri religionsutøvelse? Forfatteren imøtegår noen av synspunktene til Kirsten Ketscher i Lov og Rett 1998 s. 553flg.

Forfatteren er førsteamanuensis i juridiske fag ved Høgskolen i Stavanger, Avdeling for økonomi-, kultur- og samfunnsfag.

(side 599-608)
av Bernt Frydenberg
Sammendrag

Forfatteren hevder at regelverket for saksbehandlingen i forvaltningen er for komplisert, og at det gjøres stadig mer komplisert ved «etterarbeider». Dette fører til at verken kommunale eller statlige forvaltningsorganer følger reglene på en tilfredsstillende måte. Det er for stor avstand og for dårlig kommunikasjon mellom statlige regelmakere og kommunale regeletterlevere, hvilket fører til at det blir fastsatt regler uten tilstrekkelig innsikt i og interesse for kommunenes muligheter for å etterleve dem. Rettssikkerheten er ikke først og fremst avhengig av mest mulig omfattende og avanserte saksbehandlingsregler, men av at reglene blir oppfattet og etterlevd. Forfatteren tar særlig for seg glidningen i forståelsen av begrepet «enkeltvedtak», som etter hans mening skyldes at kriteriet «rettighet» i definisjonen av begrepet blir oversett eller utvannet.

(side 609-624)
av Norbert P Flechsig & Christina Saile
Sammendrag

EU-kommisjonen har presentert et direktivutkast for EU-harmonisering av opphavsretten og de nærstående rettighetene i informasjonssamfunnet. Direktivet skal supplere og tilpasse de eksisterende rettsreglene til nye produkter og tjenester som er gjenstand for opphavsrett. Slik vil man både skape et indre marked for opphavsrett og nærstående rettigheter og samtidig fremme kreativitet og innovasjon.

Direktivutkastet vil harmonisere eksemplarfremstillingsretten, retten til tilgjengeliggjørelse for allmenheten, spredningsretten og beskyttelsen av tekniske sikkerhetsforanstaltninger. Dette skal komme brukere, rettighetshavere og investorer til gode og gjøre handelen med opphavrettsbeskyttede varer og tjenester lettere innenfor EU. Harmoniseringen vil føre til økt rettssikkerhet i forbindelse med den tiltagende Online bruken av åndsverk, og har til følge at åndsverkloven i Norge må endres.

Norbert P. Flechsig er født i 1947, tok første juridiske statseksamen i 1972, annen statseksamen i 1975 og ble dr. juris i 1976. Han har vært advokat siden 1976 og har siden 1977 arbeidet hos Südwestrudfunk, tidligere Süddeutscher Rundfunk. Dessuten har han undervist i media- og opphavsrett siden 1988/89 og har vært honorar- professor ved Filmakademie Baden-Württemberg siden 1995.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon