Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Johs Andenæs
(side 451-486)
av Eivind Smith
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en påstand om at mange ser på domstolene som «udemokratiske». Forfatteren gir en rekke eksempler i tilknytning til menneskerettigheter og domstolskontroll med lover, for å belegge denne påstand. Videre drøfter han berettigelsen av et slikt syn. Han tar utgangspunkt i begrepet demokrati: Hvis vi setter likhetstegn mellom «demokrati» og «flertallsstyre», blir rettslig prøving av stortingsvedtak «udemokratisk» nærmest pr. definisjon. Men samfunnet må oppfylle andre krav enn «flertallsstyre». Dersom vi også tar hensyn til behovet for «rettsstat» og «effektivitet», mister tanken om domstolene som udemokratiske institusjoner det meste av sin kraft.

Som årsaker til den utbredte skepsis til domstolenes demokratiske karakter nevnes bl.a. den sterke fiksering på USAs høyesterett, frykten for «konflikt» med Stortinget og et politisk syn med røtter fra «venstrestatens» intervensjonisme. Forfatteren argumenterer for at juristenes frykt for konflikt er sterkt overdrevet. Våre politikere møter jevnlig aktører som gir dem mer bry enn Høyesterett.

Domstolenes legitimitet ligger i at de primært skal håndheve rettslige normer som er fastsatt av politisk ansvarlige organer, ikke selv skape dem. Dette leder over i en kritikk av Kløfta-dommens «lære» om at visse rettigheter skal ha svakere vern enn det som følger av grunnloven. Det såkalte «preferred position principle», som er importert fra USA, kan heller ikke regnes som «gjeldende rett» i Norge.

I de avsluttende bemerkninger legger forfatteren bl.a. vekt på at synet på domstolene som «udemokratiske» organer har stor betydning for grunnlovens tolkning og gjennomslag i praksis.

(side 487-498)
av Frode Langaker
Sammendrag

Ved forskrift kan det innføres utvidet konsesjonsplikt for bebygde eiendommer av en viss art og størrelse der det er nødvendig for å hindre utstrakt omgjøring av helårsboliger til fritidsboliger. Forskriften retter seg mot eiendommer som brukes eller har vært i bruk som helårsbolig. Konsesjonsplikt inntrer ikke når eiendommen skal brukes til helårsbosetting, men bare dersom den skal brukes til fritidsformål. Plikten til å søke konsesjon inntrer selv om det er relativt lenge siden eiendommen ble brukt som helårsbolig. Det at bolighuset er uegnet som helårsbolig, kan bare ha begrenset betydning for konsesjonsplikten. Det er ikke krav om at eier eller leier av eiendommen umiddelbart må bosette seg på eiendommen for å oppnå konsesjonsfrihet.

(side 499-501)
av Ragnar Hauge
Litteratur
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon