Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 385-386)
av Hans Petter Graver
(side 387-401)
av Jørgen Aall
Sammendrag

Menneskerettsloven ble vedtatt som lov 21. mai 1999 nr. 31. Den inkorporerer EMK og de to FN-konvensjonene av 1966 om sivile og politiske, og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (SP og ØSK). Lovens formål er å «styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett», og den legger godt til rette for dette ved å bestemme at de inkorporerte konvensjoner «ved motstrid skal gå foran annen lovgivning».

Forfatteren drøfter inkorporasjonens betydning, og hevder bl.a. at loven gir grunnlag for en nedtoning av det klarhetskrav Høyesterett oppstilte i Rt. 1994 s. 610. Han peker også på at nyere praksis fra Høyesterett allerede har gått i denne retning, særlig på området for klassiske rettigheter, slik de er nedfelt i EMK og SP.

ØSK-rettighetene har tradisjonelt vært oppfattet som mindre egnede for domstolsgjennomføring. Men dette bildet er ikke entydig. Bl.a. er generelle ikke-diskrimineringsprinsipper og mer eksakt formede minstekrav egnet, og domstolene bør med menneskerettsloven i hånd aktivt videreføre den tendens vi alt har sett (bl.a. i Rt. 1990 s. 874) til å «styrke» også disse rettighetene i norsk rett.

(side 402-417)
av Geir Ulfstein
Sammendrag

Den sterke veksten i de internasjonale rettsreglene om vern av miljøet reiser spørsmålet om hvordan disse rettsreglene anvendes av norske domstoler. I denne artikkelen gjennomgås de senere års høyesterettsdommer hvor internasjonal miljørett har vært behandlet, og dertil drøftes mulighetene for framtidig bruk. Sammenlikninger trekkes til situasjonen i andre land og til de internasjonale menneskerettigheters stilling i norsk rett. Det konkluderes med at internasjonal miljørett har vært anvendt i en del saker. Det eksisterer imidlertid et potensiale for økt bruk ettersom de internasjonale reglene vokser i omfang og presisjon, ved at norsk lovgivning i større grad avspeiler våre internasjonale forpliktelser, og gjennom at kunnskapen om disse forpliktelsene øker.

(side 418-433)
av Knut Boy
Sammendrag

Gruppesøksmål, «Class Action», går ut på at en eller flere personer fremmer likeartede krav basert på samme rettsgrunnlag på vegne av seg selv og en stor gruppe mulige kravshavere som ikke selv har valgt å gjøre gjeldende noe krav, i ett og samme søksmål. Tanken om innføring av gruppesøksmål er fremsatt fra flere hold. Det er anført at det skal medføre forbedret stilling for kravshavere i flere situasjoner. Noen nærmere vurdering er ennå ikke foretatt i Norge.

Forfatteren peker på enkelte sider av slik søksmålsform som kan ha uheldige konsekvenser, såvel for saksøkergruppen som for de potensielle saksøkte. Det bør nøye vurderes hva man egentlig ønsker å oppnå med slik søksmålsform, hvilke virkninger det vil kunne få og eventuelle andre måter å nå de ønskede målsetninger på.

(side 434-438)
av Bernt Frydenberg
Sammendrag

Bernt Frydenberg er født i 1932 og er cand. jur. fra 1956. Han har arbeidet i Kommunaldepartementet og Husbanken og de siste tolv årene i Kommunenes Sentralforbund, hvor han for det meste har arbeidet med forvaltnings- og kommunalrett og bl.a. holdt en rekke kurs.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon