Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 257-258)
av Are Stenvik
(side 259-282)
av Sjur Brækhus
Sammendrag

Den 19. juni 1998 arrangerte Nordisk Institutt for Sjørett en mottagelse på Universitetet i Oslo, dels for å markere at det var 35 år siden Instituttet ble opprettet, og dels for å gratulere Instituttets første bestyrer, professor Sjur Brækhus, som denne dag fylte 80 år. Programmet ble innledet med at professor Brækhus kåserte over sine erfaringer som voldgiftsdommer gjennom mange år. Den følgende artikkel er en videre bearbeidelse av kåseriet, og inneholder en del betraktninger og notestoff som av tidsmessige grunner måtte utelates ved den muntlige fremføring.

(side 283-298)
av Hedda Giertsen
Sammendrag

Ord er makt. Ikke sjelden blir det sagt i generelle vendinger. Men på hvilke måter får ulike ord og begreper maktmessig betydning? Det er temaet her. Å kalle noe lovbrudd eller forbrytelse kan mobilisere et tungt maktapparat. Og det kan være til bestefor myndighetene, men den totale makten som vi kjenner den fra tidligere tider, viser seg også å være et tilbud til offentligheten og borgerne. Myndighetene trenger begrepene som betenger forskjellige lovbrudd, og enkelte sivile bruker dem også. Hva med samlebetegnelsen kriminalitet, hvem bruker det, og hvem trenger det for hvilke formål? Ikke kirkens kvinner og menn, knapt nok jurister. Heller ikke eksperter på folks atferd. Vi må til andre områder, til administrasjonen og politikken, til de gruppene som skal ordne opp med samfunnsforhold og som snakker i generelle vendinger. De trenger kriminalitetsbegrepet, et sterkt virkemiddel i våre vestlige samfunn – som gjør det mulig å styre langt flere enn lovovertredere i gammeldags mening.

(side 299-312)
av Trude Haugli
Sammendrag

I tre saker referert i Rt 1982 s 116, Rt 1991 s 1148 og Rt 1997 s 797, har Høyesterett tatt standpunkt til hvilke konsekvenser en sabotasje av samværsretten skal få for foreldreansvaret og valg av fast bosted for barnet. Forfatteren analyserer og vurderer disse dommene nærmere. Hun konkluderer med at rettstilstanden for øyeblikket er relativt uforutsigbar. Et av hovedsynspunktene i artikkelen er at man må foreta en grundig risikovurdering, hvor konsekvensene av de ulike alternativene for det barnet saken dreier seg om, holdes opp mot hverandre, før man eventuelt går til et så alvorlig skritt som å flyttet et barn som forsøk på å løse en fastlåst konflikt. Hennes syn er at enhver domstol bør arbeide aktivt for at barnet blir så synlig som mulig, i saker hvor lovens vurderingstema er hensynet til barnets beste. Det blir da lite rom for å vurdere om barnet bør brukes som ledd i en straffereaksjon mot en av foreldrene.

(side 313-316)
av Tor-Geir Myhrer
Sammendrag

Artikkelen redegjør for påtalemyndighetens ønsker om strengere straff for gjentatte tyvsforbrytelser. Den er en kommentar til Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1997 side 1976, og et svar til advokat Baes lederartikkel i Lov og Rett 1998 side 449.

Forfatteren er født i 1952 og cand. jur. fra 1976. Han har vært ansatt ved Riksadvokatembetet siden 1987.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon