Forfatteren tar for seg en del avtalerettslige spørsmål i forbindelse med oppsigelse av arbeidsavtaler, samt enkelte andre spørsmål som har nær sammenheng med disse.

l en avtalerettslig kontekst er en oppsigelse både et påbud og et løfte. Arbeidsmiljøloven gir den nødvendige påbudsgrunn, samtidig som den begrenser partenes mulighet til å inngå avtaler om oppsigelsesadgangen.

Oppsigelsen må tilfredsstille visse formkrav. Det er blant annet krav om skriftlighet. Men også en oppsigelse som ikke oppfyller formkravene skaper rettsvirkninger etter sitt innhold.

Spørsmålet om hvem som kan si opp en arbeidsavtale reiser få problemer på arbeidstakersiden, bortsett fra tilfeller hvor arbeidstakeren er umyndig. Hos arbeidsgiveren, som vanligvis er en juridisk person, ligger oppsigelseskompetansen normalt hos det organet som har kompetanse til å foreta ansettelser.

Et sentralt spørsmål er hva som skal til for at det kan sies å foreligge en oppsigelse. Svaret beror i prinsippet på en konkret vurdering. Forfatteren gjør rede for en rekke av de momentene som inngår i vurderingen og belyser dem med eksempler fra rettspraksis.

Spørsmålet om når en oppsigelse er bindende er bare delvis regulert i arbeidsmiljøloven, som derfor må suppleres med avtalerettslige regler. Som påbud er oppsigelsen bindende for adressaten når den er kommet fram til ham, og han har hatt rimelig tid til å gjøre seg kjent med den. Den som sier opp arbeidsavtalen er som løfte- giver bundet når oppsigelsen er kommet til løftemottakerens kunnskap. Etter dette tidspunkt vil løftegiveren bare unntaksvis kunne erklære seg for ubundet.