Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 65-66)
av Bjørn Stordrange
(side 67-77)
av Jan Skåre
Sammendrag

Artikkelen er en oppfølgning til LoR 1997 s 499 flg: Høyesteretts sammensetning, skrevet av samme forfatter. Dette var en kommentar til Asbjørn Kjønstad: Trygderettigheter, Grunnloven og Høyesterett, LoR 1997 s 243 flg, knyttet til Kjønstads merknader s 290-292 i artikkelen, om sammenheng mellom høyesterettsdommernes yrkesbakgrunn og deres standpunkt i den enkelte sak. Det som nå fremlegges er en analyse av dissensavgjørelser i Høyesterett 1970-89 i saker der stat eller kommune var part, med sikte på eventuelt å finne en slik sammenheng. Noen sammenheng mellom yrkesbakgrunn og dommerstandpunkt kan etter forfatterens mening ikke påvises.

(side 78-92)
av Per Odberg
Sammendrag

Under henvisning til Knoph anfører Høyesterett i pensjonsdommene i Rt. 1996 s. 1415 og s. 1440, at Grl. § 97 er en rettferdsstandard. Forfatteren hevder at den norm Høyesterett anvender avviker sterkt fra Knophs standard, og at det ikke dreier seg om en vanlig rimelighets- og rettferdsstandard utledet av Grl. § 97, men i realiteten om en ulovfestet konstitusjonell lovgiverforutsetning som er forutsatt tidligere i Konsesjonsdommen i Rt. 1918 s. 401 og som også anvendes av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Høyesteretts praksis omkring Grl. §§ 97 og 105 viser etter hans mening at disse bestemmelser forøvrig ikke tillates anvendt analogisk ut over sin ordlyd.

(side 93)
av Espen Christian Austad
(side 97-122)
av Asbjørn Kjønstad
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i det fenomen at en hovedtyngde av dommerne i Høyesterett rekrutteres fra den sentrale statsadministrasjonen. Spørsmålet er om dette kan få noen betydning for domsresultatene.

Forfatteren legger fram undersøkelser hvor Staten har fått medhold i 80 prosent av saker hvor vesentlige statlige interesser er involvert. Prosentene er 90 i trygdesaker, 75 i militærnektersaker og 62 i skattesaker. Det er begrenset hvor stor vekt man kan legge på slike tall, men de gir uttrykk for tendenser.

Forklaringen på en eventuell statsvennlighet hos Høyesterett ligger ikke på det individuelle plan, men er først og fremst av strukturell karakter. Det vises til sosialpsrykologiske synspunkter på forholdet mellom miljøpåvirkning i yrkeslivet og senere dommeradferd, samt gruppedynamiske prosesser i kollegiale organer. Viktig er også Regjeringsadvokatembetets rolle som prosessfullmektig for Staten og som rekrutteringsinstitusjon for Høyesterett.

(side 123-127)
av Nicolai V Skjerdal
Sammendrag

Forfatteren imøtegår Aslak Syses synspunkt om at skadelidtes forsikringer bør være en vesentlig fradragspost i utmålingen av forsørgertapserstatning. Det argumenteres for at skadelidtes forsikringsordninger som utgangspunkt bør være irrelevante i erstatningsoppgjøret, men at de unntaksvis kan ses som ett blant flere momenter i en lempningsvurdering. Forfatteren mener at skjønnsregelen i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd andre punktum bør oppheves.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon