Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 579-603)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Forfatteren fremhever at selv om rettsrealismen ikke lenger var dominerende innen rettsfilosofien ved inngangen til 1970-årene, beholdt den sin posisjon som ledetråd for den praktisk rettede rettsforskning mye lenger. De siste tyve års rettsforskning har gjort dens posisjon stadig mer problematisk, ved å undergrave rettskildenes positivitet. Forfatteren hevder at det ikke lenger er objektivt og nøytralt å argumentere på grunnlag av en rettskildefaktor, når enigheten om hva som er en rettskildefaktor stadig blir mindre.

Uenighet knytter seg for tiden til materiale som etterarbeider, underrettspraksis, forvaltningspraksis, avtalepraksis og juridisk litteratur. Forarbeidene har mistet sin tradisjonelle betydning i de mange tilfeller hvor vi står overfor internasjonalt harmonisert lovgivning, og lovtekstens kraft er svekket der den finnes i et utall av forskjellige offisielle språkversjoner. Selv Høyesteretts dommer synes å ha tapt noe av sin glans, bl. a. knyttet til tendensen til å argumentere mer generelt og prinsipielt, og til å løse spørsmål som ikke direkte er av betydning for den konkrete sak. I tillegg er det ikke en gang enighet om rettskildelæren er ens, eller om den varierer med forskjellige rettsanvendere innenfor den nasjonale rettsorden.

Forfatteren hevder at det ikke finnes objektivitet i retten i det differensierte og komplekse samfunn. Det er nytteløst å søke tilbake til verdier eller system for en objektivitet for rettsvitenskapelige utsagn om innholdet av gjeldende rett. Rettsvitenskapens rolle bør ikke være å predikere eller diktere rettssetninger, men å reflektere kritisk over sammenhenger og muligheter i de positive rettskilder, og over de forutsetninger rettslivets aktører går ut fra når de treffer sine beslutninger.

(side 617-629)
av Johan Giertsen
Sammendrag

Forfatteren drøfter skifte- og selskapsrettslige problemer som reiser seg ved overtakelse av deltakeransvaret til en avdød deltaker i et ansvarlig selskap. Det kan dreie seg om ansvar overfor selskapskreditorene (som følge av det solidariske deltakeransvaret), selskapet (som følge av f.eks. en uoppgjort innskuddsplikt) eller medeierne (eks. regresskrav hvis disse har innfridd selskapsforpliktelser). Slik gjeldsovertakelse kan ha et skifterettslig grunnlag, jf. sl. § 78 om at loddeiernes overtakelse av avdødes forpliktelser er et vilkår for privat skifte. Gjeldsovertakelsen kan dernest ha et selskapsrettslig grunnlag, f.eks. hvis en loddeier eller en annen har rett til å tre inn i avdødes deltakerposisjon og gjør dette, se f.eks. sel. §2-4 første ledd om at inntredende deltaker blir ansvarlig for både eldre og fremtidige selskapsforpliktelser. Forfatteren reiser også enkelte obligasjonsrettslige spørsmål som følge av gjeldsovertakelsen, særlig motregnings- og regressproblemer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon