Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Ole Jakob Bae
(side 451-478)
av Helge Syrstad
Sammendrag

Artikkelen tar opp spørsmål rundt Norges Banks adgang til selv å fastsette pengepolitiske målsetninger, og hvilken selvstendighet banken har til å bruke sine pengepolitiske virkemidler. Det konkluderes med at sentralbanken har liten eller ingen frihet til selv å definere pengepolitiske målsetninger. Derimot har banken en betydelig grad av frihet til å anvende sine virkemidler uten at disse beslutningene kan overprøves av Finansdepartementet. Det understrekes at departementet, i motsetning til hva mange synes å tro, helt mangler formell myndighet bl.a. i rentepolitikken.

Artikkelforfatteren argumenterer videre for at sentralbankloven i dag på flere punkter er uhensiktsmessig utformet. Loven bygger på et skille mellom penge- og kredittpolitikk og valutapolitikk som økonomisk sett er utvisket. Dette har ført til at de sentrale bestemmelsene om forholdet mellom Norges Bank og de politiske myndighetene (sentralbankloven § 2 første og tredje ledd og §4 andre ledd), har blitt uklare.

(side 479-487)
av Johs. Andenæs
Sammendrag

I en rekke høyesterettsavgjørelser fra 1990-årene er det sagt at et vilkår for mortifikasjon av et ærekrenkende utsagn, er at utsagnet er rettsstridig. Rettsstridig er et mangetydig ord, og det er ikke uten videre klart hva som ligger i at ytringen må være rettsstridig, eller hvordan man avgjør om den er rettsstridig. Generelt å stille opp rettsstridighet som vilkår for mortifikasjon er uheldig, dels fordi det er misvisende for rettspliktige utsagn som kan mortifiseres, dels fordi språkbruken kan føre til at vilkårene for mortifikasjon blir knyttet sammen med vilkårene for straff uten nærmere vurdering av forskjellen mellom de to spørsmålene. I stedet for å gå veien om rettsstrid bør man direkte spørre om utsagnet hører til dem som bør være unntatt fra mortifikasjon. Forfatteren stiller seg kritisk til Sammy Korir-avgjørelsene fra 1994, som skaper prinsipiell uklarhet om mortifikasjonsinstituttets plass i regelkomplekset om œrens rettsvern. – Artikkelen kan ses som et supplement til professor Mœlands artikkel om samme emne i Lov og Rett 1996 s. 22.

(side 488-503)
av Jon Bing
Sammendrag

En konsolidering av en lov er det resultat man får når endringslover sorteres inn i en eldre lov; resultatet blir lovteksten slik den gjelder på konsolideringstidspunktet. I denne artikkelen diskuteres rettslig vern av samlinger med konsoliderte lovtekster, hvor hovedeksempelet i Norge er Lovsamlingen. Det er her særlig «katalogvernet» etter åndsverkloven § 43 som er aktuelt, men også vern i henhold til Databasedirektivet diskuteres, dette vil i løpet av nær fremtid innarbeides i norsk rett.

(side 504-507)
av Anders Bratholm
Litteratur
(side 507-508)
av Kåre Lilleholt
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon