Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 259-275)
av Kyrre Eggen
Sammendrag

Artikkelen foretar en gjennomgang av Kjuus-kjennelsen (Rt. 1997 s. 1821), supplert med noen kritiske kommentarer til Høyesteretts premisser. Etter forfatterens mening ble vilkårene i stri. § 135 a ansett tilfredsstilt fordi retten tolket partiprogrammet i en rasistisk kontekst. Selv om det kan være delte meninger om Høyesteretts tolkingsresultat, mener forfatteren at Høyesteretts kontekstuelle tolking av ytringene reiser problematiske spørsmål i forhold til leglitetsprinsippet. Forfatteren har enkelte innvendinger mot rettens premisser i forhold til EMK art. 10. Videre understrekes det at Høyesterett i Kjuus-saken har intensivert prøvelsesretten i forhold til tidligere praksis, samt at Kjuus-saken må ansees som et prejudikat f or at den politiske foreningsfriheten nyter et visst forfatningsrettslig vern. Fordi Høyesterett tolket partiprogrammet slik retten gjorde, mener forfatteren at flertallets anvendelse av Grl. § 100 er mest i samsvar med tidligere praksis omkring avveiningen mellom stri. § 135 a og ytringsfriheten. Forfatteren mener imidlertid at mindretallets votum er det som best kan forsvares reellt sett. Avslutningsvis hevder forfatteren at kjennelsen kan få som konsekvens at debatten mot høyreekstremister og rasister tilsløres ved at den heves opp på et slagordpreget plan.

Håndhevelse av menneskerettigheter
- om Høyesteretts trinnhøydeargumentasjon i «Kjuus-saken»
(side 276-279)
av Morten Eriksen
(side 280-295)
av Anders Bratholm
Sammendrag

Artikkelen gjør rede for en sak hvor fylkeslegen i Oslo og Statens helsetilsyn lar en åpenbart uskikket – og trolig også farlig – mannlig hjelpepleier få fortsette å utøve sitt yrke på tross av en lang rekke vitneprov om hans uskikkethet. Forfatteren karakteriserer helsemyndighetenes avgjørelse i saken som lite skjønnsom og stiller spørsmålet om hvilke pårørende med forstand og omsorgsevne i behold som ville betro en av sine nærmeste til en slik pleier.

Forfatteren ser myndighetenes forsømmelse i denne saken i sammenheng med en rekke andre forsømmelser på andre helseområder og foreslår at statsråden for men neskerettigheter retter større oppmerksomhet mot menneskerettighetsbrudd som skjer i vårt land.

Forfatteren som er født i 1920, tok den juridiske dr. grad i 1958, ble professor i 1960 og gikk av med pensjon i 1990.

Hva er nytt på forsikringsområdet? –
EØS, norsk lovgivning og forsikringsvirksomhet
(side 296-313)
av Jone Engh
Sammendrag

EØS-avtalen og Norges plikt til å implementere EU’s forsikringsdirektiver har nødvendiggjort en god del tilpasninger og endringer av regelverket som regulerer forsikringsnæringen. I artikkelen gis det en presentasjon av de viktigste prinsippene som fremgår av EU’s forsikringsdirektiver og en oversikt over de mest sentrale endringene og nyhetene i det norske regelverket. Det påvises at etablering av forsikringsvirksomhet over landegrensene er blitt liberalisert. De nye kravene til forsikringsselskapenes kapitaldekning og solvensmargin medfører at norske selskaper nå må oppfylle både de tradisjonelle kravene til ansvarlig kapital og kravene til solvensmargin som er innført på grunn av EØS-forpliktelsene. Forsikringsselskapenes kapitalforvaltning er noe liberalisert. De nye reglene omforsikringsmegling innebærer et mer omfattende og noe strengere rammeverk enn tidligere. Artikkelen viser også hvordan tilsynsmyndighetene er tilpasset kravene som følger av en mer internasjonal forsikringsnæring.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon