Artikkelen redegjør for og knytter kommentarer til fire nyere høyesterettsdommer om personskader, hvorav to gjelder erstatning for tap av forsørger.

Den første dommen er Stokstad-dommen i Rt. 1996 s. 958 som i det vesentlige gjaldt erstatning for fremtidige utgifter til en pike som ble skadet ved fødselen. Erstatningsbeløpet for disse postene utgjorde 1 880 000 kroner pluss et påslag for skatteulempen på 25%. Sentralt i dommen er omfanget av tapet av den livskvalitet som erstatningen skulle sikre. Erstatningen var basert på at skadelidte ville bodd hjemme til hun var 20 år, og etter endt utdannelse ville makte å utføre arbeid i halvdagsstilling.

Den andre dommen er Rossnes-dommen i Rt. 1997 s. 1. Skadelidte var passasjer i en bil som ble påkjørt bakfra, og hun ble påført en whiplashskade. De alvorligste lidelsene var av psykogen karakter. Saken gjaldt særlig bevisbyrde og bevisvurderinger for årsakssammenheng, og i hvilken utstrekning skadevolderen må «ta skadelidte som hun er». Det var dissens 3-2 om hvilke skadefølger som var påregnelige følger av påkjørselen. Flertallet trakk her en snevrere ramme enn mindretallet.

Den tredje dommen er Sæterøy-dommen i Rt. 1997 s. 149. Spørsmålet var om den opphevelse av den passive identifikasjon som i realiteten fant sted i forbindelse med vedtagelsen av skl. § 5-1 i 1985 ved erstatning for tap av forsørger, også skulle gjelde hvor avdødes forhold falt inn under bal. § 7 tredje ledd. Flertallet i Høyesterett fastsatte en erstatning som ble redusert med 50%, mens en dommer ville tilkjenne full erstatning.

Den fjerde dommen er Jørgensen-dommen i Rt. 1997 s. 390, hvor to mindreårige sønner krevet erstatning for tap av forsørger. Familien var etter farens død flyttet til Danmark, og saken gjaldt om danske trygdeytelser falt inn under «krone for krone»- fradraget i skl. § 3-1 tredje ledd første punktum eller «kan»- regelen i annet punktum. Flertallet på fire dommere anvendte annet punktum, men satte fradraget til det utbetalte kronebeløp. Mindretallet ville bruke første punktum direkte. Dommen inneholder en rekke uttalelser om hvilke norske trygdeytelser som omfattes av skl. § 3-1 første punktum.