Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 129-130)
av Henning Jakhelln
(side 131-140)
av Jens Edvin A Skoghøy
Sammendrag

Dersom ikke annet er avtalt, har en fellespanthaver rett til å velge rekkefølgen for realisasjon av panteobjekter som er beheftet med fellespant (panteloven § 1-12 første ledd). For å forhindre atfellespanthaverens valg av dekningsrekkefølge skal være avgjørende for hvem som i siste omgang skal bære belastningen, har panteloven regler om panteregress (§ 1-12 andre ledd).

I Rt. 1997 s. 645 (Vest-Kran-saken) var det spørsmål om et konkursbo kan gjøre gjeldende panteregress i et tilfelle hvor ett av fellespanteobjektene er særpantsatt på prioritet etter fellespantet, og de panteobjekter som ikke er særpantsatt, blir realisert først. Under dissens (3 mot 2) kom Høyesterett til at boet ikke har regressrett i en slik situasjon. Forfatteren kritiserer denne avgjørelsen og mener at den bør fravikes.

I den samme dommen la Høyesterett enstemmig til grunn at særpanthaverens regressrett i tilfeller hvor særpanteobjektet blir realisert først, skal bestemmes ut fra hva særpanthaveren ville ha fått ved en samtidig realisasjon med en forholdsmessig fordeling på alle pant. På dette punkt har forfatteren tidligere hevdet et annet standpunkt, men er blitt overbevist av Høyesteretts argumentasjon.

(side 141-159)
av Erik Røsæg
Sammendrag

Artikkelen drøfter hvilke rettigheter til skole, helsehjelp, sosiale tjenester m. v. barn har etter norsk rett mens en søknad om asyl behandles, eller de oppholder seg ulovlig i Norge etter et avslag på en asylsøknad. Drøftelsen viser at norsk rett på flere punkter ikke er i overensstemmelse med barnekonvensjonen. Særlig gjelder dette barn i kirkeasyl.

(side 160-173)
av Kjell Henry Knivsflå
Sammendrag

Forfattaren tek utgangspunkt i rekneskapstala til over 13000 konkursråka verksemder i åra 1991 til 1996, og prøver å finne ut om det tok for lang tid frå somme av desse verksemdene fekk synlege økonomiske problem til dei faktisk vart slegne konkurs. Sjølv om det er vanskeleg å måle, kan det synest som om mange kriseråka verksemder ventar for lenge med å gjere oppbod. I halvparten av verksemdene tok det meir enn fire år frå dei kom i underbalanse i rekneskapen til dei vart slegne konkurs; i desse åra gjekk dei dessutan med underskot på drifta og hadde dårleg likviditet. Dette kan tyde på at mange eigarar spekulerer passivt på rekninga til långjevarane ved å vente i det lengste med å gjere oppbod, jamfør § 283 a nr 2 i straffelova.

(side 174-185)
av Frode Langaker
Sammendrag

Odelsfrigjøring etter odelsloven § 31 er et landbrukspolitisk virkemiddel Staten kan med hjemmel i bestemmelsen oppheve eksisterende odelsrett ved administrativt vedtak. Adgangen til odelsfrigjøring gjelder landbruksareal staten eller private har kjøpt for å nyttes som tilleggsjord til landbrukseiendom. En kan odelsfrigjøre når odelsrett vil «skiple» slike kjøp. Det gjelder strengere regler for odelsfrigjøring av eiendommer over 30 dekar når nære slektninger av siste eier med odelsrett vil løse eiendommen. En eventuell løsningssak stanses mens behandlingen av odels- frigjøringssøknaden pågår. Kommunestyret og alle odelsberettigede skal gis anledning til å uttale seg om spørsmålet. Fylkeslandbruksstyret avgjør søknaden og Landbruksdepartementet er klageinstans.

(side 186-191)
av Mosken Bergh
Sammendrag

I artikkelen omtales forholdet mellom særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven og hjelpestønad etter folketrygdloven. Skattedirektoratet har avgitt to nye uttalelser om spørsmålet. Det ser ut til at Direktoratet mener at enhver hjelpestønad skal samordnes med særfradraget. Artikkelforfatteren mener bl. a. at dette er i strid med langvarig ligningspraksis. Det kan også spørres om uttalelsene er i strid med gjeldende skattefritak for hjelpestønad.

Litteratur
(side 191-192)
av Per Racin Fosmark
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon