Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 577-580)
av Henning Jakhelln
(side 578-618)
av Ken Uggerud
Sammendrag

Artikkelen omhandler det norske menneskerettighetsvem, med bakgrunn i en høyesterettsdom avsagt 10. april 1997, inntatt i Rt. 1997 s. 580. Forfatteren tar utgangspunkt i Høyesteretts vurderinger av hvilke menneskerettslige prinsipper som skal legges til grunnfor tolkningen av sentrale ILO-konvensjoner og Den europeiske sosialpakt, og stiller seg kritisk til Høyesteretts folkerettsanvendelse. Han hevder videre at redegjørelsen for innholdet i menneskerettighetsvemet i forhold til inngrep av typen tvungen lønnsnemnd tildels er mangelfull. I tillegg stiller han seg skeptisk til det dualistiske prinsipp, som Høyesterett legger til grunn i et obiter dictum som kan bli sentralt for norsk retts forhold til folkeretten, selv om han ikke ser grunn til å kritisere rettens resultat som uriktig på dette punkt.

(side 619-640)
av Per M Ristvedt
Sammendrag

Den som saksøkes ved en norsk domstol av en saksøker som ikke er bosatt i Norge, har rett til å kreve sikkerhetsstillelse fra saksøkeren for de saksomkostninger som saksøkte kan bli tilkjent i saken. Et slikt krav må fremsettes innen tilsvarsfristens utløp. Dersom retten beslutter at det skal stilles sikkerhet og saksøkeren innen den av retten fastsatte frist ikke stiller slik sikkerhet, skal saken avvises. Dette er tvistemålsloven § 182 i et nøtteskall. Tilsynelatende ser bestemmelsen grei ut, men den reiser flere tolkningsspørsmål som er av både teoretisk og praktisk interesse. Denne artikkelen ser nærmere på disse spørsmålene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon