Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 515-561)
av Tore Bråthen
Sammendrag

De nye lovene om aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) (lov nr. 44 og 45/1997) ble vedtatt etter en lang forberedelsesperiode. Lovene bygger på aksjeloven av 1976, men inneholder en rekke nyheter. Blant de mest iøynefallende hovedtrekk er større forskjeller mellom AS og ASA, sterkere fokus på selskapenes kapitalforhold, samt forenklinger og større fleksibilitet i organisasjonsreglene. Forskjellene mellom AS og ASA har for en stor del sitt utspring i at reglene om ASA tar sikte på selskaper med stor aksjespredning, mens AS særlig er ment som selskaper med liten aksjespredning. Friheten til individuell utforming av selskapsforholdet gjennom vedtektsbestemmelser er størst i AS. For AS er utgangspunktet at aksjer ikke er fritt omsettelige, mens utgangspunktet i ASA er det motsatte. Det er lovfestet en begrenset rett til uttreden og utelukkelse fra AS. I ASA kan mindre aksjeposter innløses av selskapet. Begge lover fokuserer mer på selskapenes reelle egenkapital enn på aksjekapitalen. Bl.a. er det lovfestet et krav om at selskapene må ha en forsvarlig egenkapital, og en handleplikt hvis egenkapitalen synker under dette nivået. Aksjekapitalen, som er minimum kr. 100.000 i AS og kr. 1.000.000 i ASA, har først og fremst betydning som stiftelsesvilkår. Reservefondet er avskaffet og erstattet med en utbyttebegrensning. Begge selskapstyper har en begrenset adgang til å erverve egne aksjer. Avtaler mellom selskapet og aksjonærer m.v. er nærmere regulert. I AS kan selskapene i en viss utstrekning nøye seg med et minimum av selskapsorganer. Har selskapet mindre enn 20 aksjonærer, kan generalforsamling avvikles på annen måte enn som møte. I både AS og ASA kan det treffes styrebeslutninger utenom møte. Reglene om ansattes medbestemmelsesrett er i hovedtrekk videreført fra aksjeloven av 1976.

(side 562-563)
av Elisabeth Berthelsen
Brist i loven eller etikken
– Svar til professor Viggo Hagstrøm
(side 564-565)
av Svein Jøsang
(side 565-567)
av Viggo Hagstrøm
(side 568-569)
av Svein Jøsang
(side 570-573)
av Nils Christie
(side 574-576)
av Stein Ringen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon