Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 449-450)
av Anders Bratholm
(side 480-498)
av Aslak Syse
Sammendrag

I artikkelen gjøres det rede for hvordan døden som fenomen kan arte seg forskjellig, avhengig av hvilket perspektiv som anlegges. Hovedformålet er å sammenlikne en medisinskfaglig og en juridisk tilnærming til døden. Mens døden biologisk oppfattes som en prosess, har jussen behov for markerte skiller som dødstidspunkt og dødsformodningsdag. Naturlig nok er medisinen mest opptatt av det som skjer før dødens inntreden, mens rettsreglene i hovedsak er knyttet til ansvaret for andres død (strafferett og erstatningsrett), og til hva som skal skje med avdødes rettsgoder. Døden blir på grunn av den biomedisinske utviklingen, for eksempel transplantasjonskirurgien og nye muligheter for livsforlengende behandlingsmetoder, stadig mer rettsliggjort.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon