Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 449-450)
av Anders Bratholm
(side 451-479)
av Ingvald Falch
Sammendrag

Artikkelen drøfter forholdet mellom EMK på den ene siden og EU og EØS på den annen, særlig med sikte på å avdekke et mulig rangforhold mellom regelsettene. Spørsmålet belyses fra ståsted såvel i EU-retten, EØS-retten, EMK-retten, folkeretten og fra nasjonal, særlig norsk rett.

Forfatteren konkluderer med at EMK spiller en sentral, men likevel betinget rolle innenfor EU, hvilket sannsynligvis vil bli tilfelle også innenfor EØS. EMK-organene på sin side er imidlertid for tiden tilbakeholdne med å overprøve rettsakter begått på EU-nivå. Etter alminnelig folkerett skal EMK i tilfelle konflikt ha forrang fremfor EU/EØS, som bygger på yngre traktater.

På nasjonalt nivå er løsningen av forrangspørsmålet usikker. Den uavklarte internasjonale situasjonen bidrar etter forfatterens syn til å forskyve innflytelsen fra internasjonale til nasjonale domstoler. For norsk retts del drøfter forfatteren spørsmålet ut fra nasjonale prinsipper om folkerettens anvendelse, og peker også på enkelte ideologiske resonnementer. Løsningen nasjonalt antas særlig å avhenge av hvilket syn man har på de forskjellige internasjonale reglene, på hvor klare og entydige de aktuelle reglene er, og endelig på hvilke forutsetninger de nasjonale myndigheter har bygget på.

(side 480-498)
av Aslak Syse
Sammendrag

I artikkelen gjøres det rede for hvordan døden som fenomen kan arte seg forskjellig, avhengig av hvilket perspektiv som anlegges. Hovedformålet er å sammenlikne en medisinskfaglig og en juridisk tilnærming til døden. Mens døden biologisk oppfattes som en prosess, har jussen behov for markerte skiller som dødstidspunkt og dødsformodningsdag. Naturlig nok er medisinen mest opptatt av det som skjer før dødens inntreden, mens rettsreglene i hovedsak er knyttet til ansvaret for andres død (strafferett og erstatningsrett), og til hva som skal skje med avdødes rettsgoder. Døden blir på grunn av den biomedisinske utviklingen, for eksempel transplantasjonskirurgien og nye muligheter for livsforlengende behandlingsmetoder, stadig mer rettsliggjort.

(side 499-504)
av Jan Skåre
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i den kritikk av Høyesterett som et «statsvennlig» organ som er fremsatt av blant annet professor Asbjørn Kjønstad i Lov og Rett nr 5 for 1997, som en avsluttende del av artikkelen « Trygderettigheter, Grunnloven og Høyesterett», se s 243 flg, særlig s 290–292. Forfatteren reiser spørsmål om hva som menes med «statsvennlige dommer» og reisen tvil ved tesen om at yrkeserfaring fra statlige institusjoner forklarer en eventuell statsvennlig dommerholdning. Forfatteren utelukker ikke at arten av yrkeserfaring kan påvirke dommerens valg i tvilsomme spørsmål, men mener at ulikheter mellom dommernes holdninger eventuelt ligger på en annet plan.

(side 505-508)
av Jens Edvin A Skoghøy
Sammendrag

Artikkelen er en replikk til professor Jo Hov i en diskusjon mellom forfatteren og Hov om hvorvidt en dom overfor et ansvarlig selskap har positive rettskraftvirkninger i forhold til deltakerne (LoR 1996 s. 263 ff. og 1997 s. 302 ff. ).

Etter forfatterens mening følger det av bestemmelsen i selskapsloven § 2-4 første ledd om at deltakerne hefter for selskapets forpliktelser, sammenholdt med reglene om avledet rettskraft, at en dom mot selskapet må legges uprøvet til grunn i en sak mot deltakerne. Når Hov kommer til motsatt konklusjon, mener forfatteren at dette beror på en uriktig oppfatning av ansvarsforholdet mellom et ansvarlig selskap og deltakerne. I alle fall mener forfatteren at spørsmålet må anses avgjort ved Høyesteretts dom i Rt. 1995 s. 91 (Bjerkviksaken).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon