Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 385-388)
av Viggo Hagstrøm
(side 389-405)
av Jo Hov
Sammendrag

Det er snart 100 år siden det første utkast til tvistemålsloven ble skrevet – sannsynligvis ved elektrisk lys, men sannsynligvis også med penn og blekk. Alderen tatt i betraktning, er det naturlig å spørre om loven fortsatt fungerer tilfredsstillende.

Forfatteren peker på at en revisjon av prosesslovgivningen kan gjennomføres etter ulike ambisjonsnivåer –fra en revisjon som først og fremst innebærer en lovteknisk forenkling og opprydding, og til reformer av mer dyptgripende og prinsipiell art.

Han tar også for seg en del områder hvor det etter hans oppfatning er særlig behov for reformer - det gjelder f. eks. reglene om avvisning, reglene om muntlighet under hovedforhandlingen og reglene om hvordan angrep på rettslige avgjørelser bør fremsettes og behandles. Forfatteren tar også til orde for at prosessreglene i høyere grad enn nå bør gi adgang til å benytte seg av ny teknologi f. eks. videoopptak.

(side 406-420)
av Espen Schaanning
Sammendrag

Folk flest mener utvilsomt at vi skal reagere med straff overfor lovbrudd. Det er imidlertid vanskelig å begrunne hvorfor lovbrytere fortjener straff, og vi ender her lett opp i paradokser. Det finnes dessuten også moralske tanker, følelser og intuisjoner i den norske kulturen som går i retning av å avskaffe straff som reaksjonsform. Ved å hente fram disse, vil man se at det er gode grunner til å straffe færre og mindre. Samtidig blir straffens paradokser mindre presserende.

Barns rettigheter i lov om sosiale tjenester
Forholdet mellom sosialtjenesteloven og barnevernloven.
(side 421-433)
av Ingvild Sigstad Begg
Sammendrag

I 1994 mottok over 450 barn under 18 år sosialhjelp etter egen søknad, og artikkelen tar først opp spørsmålet om barns selvstendige rett til å søke sosialhjelp uavhengig av foreldrene. Videre diskuteres forholdet mellom sosialtjenesten, barnet og foreldrene og mellom sosialtjenesten og barneverntjenesten med hensyn til taushetsplikt. Det eksisterer en omfattende taushetsplikt, men dette er ikke til hinder for at opplysninger kan gis der det er nødvendig av hensyn til barnet. I artikkelens andre del presenteres enkelte overlappende tjenester mellom sosialtjenesteloven og barnevernloven hvor det er uklare retningslinjer i lovene og forarbeidene. Til slutt presenteres tre saksbehandlingsprinsipper som kan avhjelpe noen av de problemene som oppstår.

(side 434-448)
av Bjørn O Aspelund
Sammendrag

Husmorsameiet er etterhvert blitt et innarbeidet institutt i norsk rett. Teoretiske f remstillinger av husmorsameiet har imidlertid fortrinnsvis beskjeftiget seg med under hvilke vilkår husmorsameiet oppstår, og mindre med hvilket vern husmorsameieren har dersom sameieretten krenkes av den annen ektefelles disposisjoner etter at sameiet er oppstått. Artikkelen tar utgangspunkt i Høyesteretts dom i Rt. 1996. 918. Etter forfatterens mening innebærer denne dommen en materielt uheldig løsning, men den kritiser eres også på andre punkter. Forfatteren hevder de lege ferenda at husmorsameiet bør ha rettsvern uten tinglysning, på samme måte som bl.a. hevdservervet.

Forfatteren er født i 1969, og studerer jus på 5. avdeling ved Universitetet i Oslo. Han har vært tilknyttet Nordisk Institutt for Sjørett som vitenskapelig assistent, og har der arbeidet med en avhandling innen norsk og angloamerikansk certepartirett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon