Denne artikkelen har til hensikt å se nærmere på hvordan rettspsykiatriske sakkyndige kommer frem til sine konklusjoner, dvs hvilke metoder og kriterier som anvendes i en rettspsykiatrisk erklæring, hva slags rammebetingelser de arbeider under, og deres syn på den foreslåtte reformen. Forfatterne intervjuet 11 sakkyndige ved hjelp av et semistrukturert kvalitativt intervju. De fant at de sakkyndige har tildels ugunstige arbeidsforhold, og at de i stor grad er prisgitt de premisser rettsapparatet legger til grunnfor mandatet de arbeider ut i fra. Det viste seg at de sakkyndige generelt er gode på definering og anvendelse av det juridiske begrepet sinnssyk, men at det er stort sprik i hvor lang tid en psykose må ha vart for å kvalifisere til sinnssyk i rettspsykiatrisk forstand. Begrepet bevisstløs i gjerningsøyeblikket og sjelsevnediagnosene er mindre presist definert. De sakkyndige benytter i liten grad standardiserte metoder under beslutningsprosessen, og en økt standardisering innen feltet ville, etter vår mening, gitt bedre etterprøvbarhet og generelt bedret rettssikkerheten for den tiltalte. Artikkelen er basert på forfatternes hovedoppgave i psykologi levert ved Universitetet i Oslo 1995.