Lund-kommisjonen avga sin rapport om granskingen av påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere 21. mars 1996. Rapporten retter sterk kritikk mot overvåkningstjenesten for forskjellige typer lovbrudd, og den utløste en omfattende debatt, høringer i Stortinget m.m.

Artikkelen gjør rede for oppnevnelsen av kommisjonen og grunnen til at høyesterettsdommer Ketil Lund ble valgt som leder. Videre behandles noen hovedpunkter i rapporten og grunnlaget for fremsatt kritikk. Forfatteren kommer særlig inn på kritikken av forhørsrettene; de foretok ofte ikke noen selvstendig vurdering av begjæringene om telefonkontroll Han ser denne kritikken i sammenheng med annen kritikk om sviktende kontroll fra domstolene gjennom årene.

Forfatteren mener at slik svikt bl.a. kan bero på at de juridiske fakulteter ikke legger tilstrekkelig vekt på å lære studentene opp i prinsipiell rettssikkerhetstenkning. Forfatteren tar til orde for at borgere som har lidt tap pga. den ulovlige overvåkning, får erstatning. Han mener også at de som urettmessig har vært overvåket, bør få innsikt i den mappe som er opprettet på dem av overvåkningstjenesten med mindre tungtveiende hensyn taler imot.