Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 83-101)
av Johs. Andenæs
Sammendrag

Artikkelen kombinerer jus og litteraturhistorie. Utviklingen har ført til at litteraturen har fått større armslag enn tidligere. Den politiske ytringsfrihet er noe nær ubegrenset. De bånd på ytringsfriheten som fulgte av bestemmelsene om blasfemi og om utuktige skrifter, slik som sakene mot Hans Jæger og Christian Krohg illustrerte, har mistet sin realitet, selv om paragrafene fremdeles står der. Bruk av levende modell kan i prinsippet rammes av bestemmelsene om ærekrenkelser og krenkelse av privatlivets fred, og dommen om filmen «To mistenkelige personer» anerkjente også et ulovbestemt personlighetsvern. Men i hovedsak er det overlatt til den enkelte forfatters takt og finfølelse å trekke grensen. Artikkelen gjengir et foredrag opprinnelig holdt på en litteraturfestival.

(side 102-111)
av Gunnar Nerdrum
Sammendrag

I artikkelen behandles enkelte spørsmål om menneskerettighetenes anvendelse i norsk rett. Det gis uttrykk for skepsis mot å gå videre i implementeringen av internasjonale konvensjoner og at en lov i denne retning som foreslått i NOU 1993:18 «Lovgivning om menneskerettigheter», ikke bør fremmes foreløpig.

(side 112-123)
av Jan Fougner
Sammendrag

Reindriftslovens regler om flerbrukskonflikter er nylig endret. Forfatteren gjennomgår bestemmelsene og hevder at selv om reindriften har en tilpasningsplikt og må ta hensyn til grunneiers interesse i å utnytte eiendommen, gir reindriftlovens § 15 ikke hjemmel til tiltak av den art som i servituttloven er betegnet som omskipning og avskipning. Forutsetningen for at et tiltak fra grunneiers side skal være lovlig, må hele tiden være at reindriften fortsatt kan utøves på eiendommen.

(side 124-128)
av Anne Lill Ørbeck
Sammendrag

I den såkalte Christel-saken ble de sakkyndiges vurdering underkjent av den rettsmedisinske kommisjon. Uenigheten dreide seg om den kvinnelige medtiltaltes intelligens. Denne ble avgjørende for om hun kunne ansees å være strafferettslig tilregnelig eller ikke. Jo lavere IQ en person har, jo flere feilkilder er det beheftet med målingen av denne. Der er også slik at fordi utviklingshemning skyldes hjemeorganiske forhold, vil personer med lav IQ være mer forskjellige fra hverandre enn normale. Hjerneskader kan ramme ulike deler av hjernen, derfor finnes ingen typiske IQ-skårer under 70. Å bruke anslagsmetoder når intelligens avgjør strafferettslig tilregnelighet er derfor useriøst og helt uvitenskapelig.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon