Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 561-562)
av Stein Ulrich
(side 563-578)
av Jo Hov
Sammendrag

Artikkelen er i første rekke en imøtegåelse av en del synspunkter Geir Woxholth har gjort gjeldende i boken «Avtaleinngåelse - i og utenfor avtaleloven» fra 1995, særlig de innvendinger Woxholth reiser mot bruken av uttrykket «dispositive utsagn».

Den fremstilling Woxholth gir av annen juridisk teori, og som han bruker for å underbygge behovet for ny begrepsbruk og «nye modeller», gir etter forfatterens oppfatning ikke noe riktig bilde av de synspunkter kritikken retter seg mot.

Artikkelen gjennomgår også de eksempler og argumenter forøvrig som anføres til støtte for en «ny modell». Etter forfatterens mening løser en verken problemer eller skaper øket forståelse ved å lansere begrepet «avtale» som et «koblingsbegrep» som knytter sammen rettslige betingelser og følger.

Forfatteren er også kritisk til Woxholths kildebruk og henvisningsteknikk.

(side 579-588)
av Erling Eide
Sammendrag

Med utgangspunkt i Nils Christies kritiske kommentarer til kriminaløkonomiens forutsetning om individuell, rasjonell adferd hevder forfatteren at denne forutsetning både kan og bør danne en kjerne for analyse av hvorfor lovbrudd begås. Kriminaløkonomisk forskning står med dette ikke i et uløselig konfliktforhold til tradisjonell kriminologi, men kan tvert imot inkludere andre teorier i mer omfattende forklaringer av kriminalitet.

(side 589-598)
av Stein Vale
Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over hovedpunktene i den nye politiloven. Det vesentligste nye i loven er kodifiseringen av politiets generalfullmakt. Forholdet mellom politilovens hjemler for inngrep og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon berøres i artikkelen. Likeledes omtales forholdet mellom inngrep etter politiloven og de straffeprosessuelle tvangsmidlene. Politiloven er ny hjemmelslov for kommunale politivedtekter. En del forhold som har vært regulert i politivedtektene, er nå regulert i loven. De kommunale politivedtektene må som følge av den nye politiloven revideres. Enkelte organisatoriske og administrative spørsmål behandles i artikkelen. Det redegjøres også kort for lovens nye straffebestemmelser.

Artikkelen bygger i stor grad på lovens forarbeider, men det antydes også løsninger på enkelte spørsmål som trolig vil oppstå i praksis, og som ikke er behandlet i forarbeidene.

(side 599-606)
av Rolf B Wegner
Sammendrag

I denne artikkelen påpeker forfatteren hvordan utviklingen har gjort politimesterembetene stadig viktigere. Desto mer uheldig er det at det mer prinsipielle innholdet i politimesterrollen ikke er tilstrekkelig avklart. En tydeliggjort og akseptert politimesterrolle ville være en viktig premiss for organisasjonsutvikling og andre endringsprosesser i politiet.

Forfatteren hevder at politimesterrollen egentlig består av et knippe med delroller, og i denne artikkel lister han opp de viktigste av dem. Forfatteren drøfter også hvordan politimesterens forhold til det politisk ledede departement – den sentrale politiledelse – bør være. Selv om politimesterrollen må sees som et knippe med delroller, er det likevel en rød tråd som går gjennom dem alle: Politimesteren skal være en hærfører i kampen mot kriminalitet.

Forfatteren er født i 1940, og avla juridisk embetseksamen i 1967. Han har vært dommerfullmektig, politifullmektig, riksadvokatfullmektig, inspektør ved Politiskolen, politimester i Bodø, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret. Fra 1992 har han vært politimester i Bergen.

(side 607-613)
av Roar Bjerknes
Sammendrag

Prinsippet om dommeres uavhengighet er i den senere tid kommet i fokus, særlig etter at Dommerforeningen har anført at domstolene ikke lenger bør være administrativt underlagt Justisdepartementet. Etter forfatterens mening representerer de gjeldende lovbestemmelser om oppnevning av Arbeidsrettens medlemmer et brudd på prinsippet om domstolenes uavhengighet, og bør derfor tas opp til revisjon.

(side 614-618)
av Høisveen Håkon
Sammendrag

Artikkelen setter fokus på de rettsregler som gjelder ved omsetning av kraftverk eller aksjer/parter i selskaper som disponerer over vannfallrettigheter. Salg av kraftverk og overdragelser av aksjer/parter i kraftselskaper til private, utløser som hovedregel statlig styring og kontroll i form av forkjøpsrett, konsesjonsbehandling og adgang til å sette vilkår om hjemfall eller tidsbegrensning av tidligere tidsubegrensede konsesjoner. De norske rettsreglene for salg av kraftverk ansees som forenlige med EØS-avtalen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon