Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 469-470)
av Agnes Nygaard Haug
Tre årsaker til urettferdigheter:
Uunngåelige begrensninger, utopiske handlinger og ubevisste mekanismer
(side 471-499)
av Hans Olav Melberg
Sammendrag

Etter en innledende diskusjon om rettferdighet gir artikkelen fire grunner til at vi kan diskutere begrepet rettferdighet på en rasjonell måte: kravet til logisk struktur, huller i informasjonsgrunnlaget, enighet om det underliggende kriteriet og kravet til praktisk brukbarhet. Deretter peker forfatteren på tre typer urettferdigheter: De som oppstår fordi vi ønsker andre goder enn rettferdighet; de som følger fordi vi ikke tar hensyn til uunngåelige begrensninger når vi utformer rettsvesenet; og de som stammer fra ubevisste psykologiske mekanismer. Etter en diskusjon med empiriske eksempler på disse urettferdighetene i lovgivningsprosessen, etterforskningsprosessen og domsprosessen, avslutter artikkelen med forslag til forbedringer. En av hovedforbedringene er å senke kvaliteten på rettssystemet slik at man kan øke antallet saker.

(side 500-526)
av konsulent Kill Remman
Sammendrag

Ens syn på hva som er rettferdig, blir i siste instans summen av ens samfunnsmessige verdisyn. Rettferdighet er et vitalt begrep som lever på knivseggen blant et mangfold av ønsker og interesser i det sosiale samliv mellom individer. Samfunnets mange «segmenter» er representert i varierende grad i de kanaler hvor den norske interessekampen finner sted. Det foreligger betydelige innhugg i lovgiverens rettsskapende frihet som følge av ytre påvirkning. Norge er likevel et forholdsvis egalitært samfunn, og en ambisiøs velferdspolitikk virker utjevnende. Samtidig står «den norske modellen» overfor store utfordringer i fremtiden. Den juridiske metode er en garanti mot vilkårlig rettsanvendelse. På langt nær alle kjenner sine rettigheter. Bruken av domstolene beror også på ens økonomiske posisjon. Borgerne bør være trygget mot vilkårlig myndighetsutøvelse, og behovet for rettssikkerhet kommer på spissen i straffesaker. Norsk straffeprosess er i det alt vesentlige god og betryggende, men det finnes eksempler som går i tiltaltes disfavør. Dernest er det en utfordring å få bukt med de sosiale skjevheter i fordelingen av kriminalitet.

Rettferdighet vs. rettssikkerhet
«Noen betraktninger om rettferdighetsforståelse i velferdsstaten».
(side 527-544)
av Øystein Blymke
Sammendrag

I ethvert rettssamfunn finnes det et normfellesskap mellom stat og borger. Det betyr blant annet at samfunnsborgerne stort sett anvender den samme verdimessige referanseramme for hva som oppleves å være rett og galt, rettferdig og urettferdig.

Statens rettferdighetstenkning nedfelles i rettsnormer og rettsregler som forutsettes etterlevd av borgeren. Hvis samfunnets normer og regler føles urettferdige, i sitt innhold og i sine konsekvenser, kan det oppstå dilemmaer og konflikter av ulik karakter, i forholdet mellom borger og stat. Disse problemstillingene blir nærmere belyst i denne artikkelen.

Forfatteren er født i 1946 og utdannet cand.polit. fra UiO 1974, med statsvitenskap som hovedfag. Han har tjenestegjort, stort sett sammenhengende, i Justisdepartementet fra 1975-94, de seneste 8 årene som ekspedisjonssjef. I perioden 92–93 var han konstituert direktør i Direktoratet f or Sivilt beredskap. Han har ledet arbeidet med NOU 1993: 15 «Forvaltningsetikk. Om verdier, holdninger og holdningsskapende arbeid i statsforvaltningen». For tiden arbeider han som spesialrådgiver i Statskonsult, direktoratet f or forvaltningsutvikling.

(side 545-558)
av Mie Berg Simonsen
Sammendrag

Artikkelens sentrale påstand er at formelle, offentlige rettferdighetsbetraktninger brer seg til stadig flere samfunnsområder og at denne utviklingen fører til et banalt, men grunnleggende paradoks: jo sterkere rettferdighetstanken står, dessto mer urettferdighet er det mulig å oppleve. Utover i artikkelen drøftes grunnlaget for denne påstanden, både i forhold til den juridiske og den velferdsideologiske rettferdighet, det skisseres ulike konsekvenser av en utvikling mot mer formell rettferdighet og flere paradokser om rettferdigheten utledes av dette.

Mie Berg Simonsen har magistergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo, 1970. Forsker ved det tidligere Institutt for presseforskning, UiO, 1970-75. Forskningskonsulent i NRK 1975-80. Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo, 1980-82. Fra 1983 frilans forfatter, konsulent og utreder.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon