Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 339-356)
av Finn Arnesen
Sammendrag

Artikkelen diskuterer EØS-avtalens betydning for praktiseringen av nøytrale kompetansehjemler. Forfatteren påviser at EØS-avtalens vesentlige betydning ligger i at de saklighetskriterier som fremgår av den aktuelle hjemmelsloven må suppleres med de som følger av EØS-avtalen. Forsåvidt gjelder vedtakenes materielle innhold, er EØS-avtalens betydning mindre.

Drøftelsene er knyttet til petroleumsloven, men de synspunkter som utvikles er generelle.

Når petroleumsvirksomheten tar slutt – hva skjer med plattformene?
Noen betraktninger omkring internrett og enkelte utviklingstrekk i dumpekonvensjonene sett i forhold til havrettstraktaten
(side 357-364)
av Dag Erlend Henriksen
Sammendrag

En rekke olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel vil bli uttømt i de nærmeste årene, og tre mindre felt har allerede sluttet å produsere. Denne uunngåelige utviklingen har satt fokus på spørsmålet om hva man gjør med innretningene fra disse feltene etter produksjonsopphør.

Artikkelen gir en kort oversikt over den faktiske situasjon på norsk kontinentalsokkel i forhold til denne problemstillingen, og viser hvordan petroleumsloven regulerer de reelle hovedalternativer for disponering av innretninger etter endt bruk Det tas til orde for endringer i kompetansefordelingen mellom ressurs- og forurensningsmyndighetene.

I artikkelen foretas en gjennomgang av utviklingen i de relevante folkerettslige regimer. Denne utviklingen ses i forhold til den internrettslige regulering og de uttalte politiske målsettinger med hensyn til disponering av innretninger etter endt bruk.

Forfatteren er cand. jur. fra høsten 1990. Han har bakgrunn som vitenskapelig assistent fra Avdeling for petroleumsrett ved Nordisk institutt for sjørett, og arbeidet senere i Nærings- og energidepartementets olje- og gassavdeling frem til august 1995. Her arbeidet han særlig med spørsmål knyttet til avslutning av petroleumsproduksjon, og var bl a departementets representant under forhandlingene om den nye OSPAR-konvensjonen og sekretær for Petroleumslovutvalget under utarbeidelsen av NOU 1993:25 «Avslutning av petroleumsproduksjon – fremtidig disponering av innretninger». Han er siden august 1995 ansatt i Naturkraft AS.

(side 365-377)
av Arne Engesæth
Sammendrag

Bruken av underleverandører i større prosjekter er omfattende. I forholdet mellom oppdragsgiveren og dennes leverandører, har man kommet langt med hensyn til standardisering av kontraktsvilkår. Den samme standardisering har man bare i liten utstrekning hatt for kontraktene mellom leverandørene og deres underleverandører. Ettersom kontrahering av underleveranser normalt må foretas under sterkt tidspress, har man utviklet kontraheringsmodeller som bygger på det såkalte back to back prinsippet.

I denne artikkelen trekker forfatteren opp en del hovedproblemstillinger knyttet til kontrahering av underleveranser, og går noe grundigere inn i en del særskilte teknikker og problemstillinger knyttet til bruken av back to back prinsippet.

(side 378-389)
av Helge Jakob Kolrud
Sammendrag

Artikkelen drøfter problemer forbundet med tvisteløsning i større offshoresaker. Slike saker gjelder regelmessig så store beløp og er så komplekse at det vanskeliggjør løsning av tvister som oppstår. Forfatteren drøfter de problemer som oppstår og hvorledes de praktisk kan behandles.

(side 390-401)
av Ulf Hammer
Sammendrag

Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert omsetning av kraft i Norge. Artikkelen beskriver den nærmere tilrettelegging av kraftmarkedet som en kombinasjon av organisatoriske tiltak og markedsregulering. Den viser at innføring av markedsbasert kraftomsetning i Norge ikke har vært ensbetydende med avregulering av markedet, snarere tvert i mot. Energiloven signaliserte et grunnleggende skille mellom omsetning av kraft som er egnet for fri konkurranse, og overføring av kraft som er et naturlig monopol. Artikkelen påviser at det likevel er en nær sammenheng mellom disse funksjonene i kraftmarkedet og at det ikke er gjennomført et fullstendig skille mellom omsetningsfunksjonen og overføringsfunksjonen, verken i organisatorisk eller i reguleringsmessig henseende.

Litteratur
(side 402-404)
av Ole Johan Giertsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon