Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 209-210)
av Jens Edvin A. Skoghøy
(side 211-232)
av Per Nyheim
Sammendrag

Etter panteloven §3-4 pantsettes driftstilbehør sammen med eiendomsretten eller en tinglyst og overførbar bruksrett til den eller de faste eiendommer som virksomheten er knyttet til. Driftsløsøret pantsettes altså formelt som tilbehør til fast eiendom. I artikkelen drøftes om dette er en hensiktsmessig ordning. Gjennom eksempler belyses en rekke problemer som bindingen til fast eiendom skaper i praksis. Forfatteren drøfter de rettspolitiske argumentene som er blitt anført for denne ordningen, og kommer til at disse neppe kan begrunne et system som er beheftet med så vesentlige svakheter. Det konkluderes med at tiden nå er moden for en grundig analyse og vurdering av om bindingen til fast eiendom bør opprettholdes, eller om man bør gå over til særskilt pantsettelse av driftstilbehøret.

Per Nyheim er født i 1963 og ble cand. jur. i 1991. Han har vært amanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og førstekonsulent i Justisdepartementets Lovavdeling. Han er nå advokat i Konsemjuridisk Seksjon i Sparebanken NOR.

(side 233-243)
av Johnny Johansen
Sammendrag

I innstillingen fra Falkangerutvalget (NOU 1993: 16) blir det foreslått innført som et generelt vilkår for omstøtelse at kreditorfellesskapet ellers ville blitt påført et tap. For de objektive omstøtelsesreglenes vedkommende vil dette innebære en endring av gjeldende rett.

Etter forfatterens mening er et vilkår om tap forenlig med de grunnleggende hensyn bak omstøtelsesreglene, men det er likevel ikke nødvendig for at omstøtelses- reglene skal fylle sitt formål Dersom omstøtelse på objektivt grunnlag skal være avhengig av at kreditorfellesskapet ellers vil bli påført et tap, vil det etter forfatterens mening bidra til å undergrave den rettstekniske gevinst som de objektive omstøtelsesreglene medfører. Dette vil imidlertid i noen grad avhenge av hvordan tapsvilkåret blir utformet.

Dersom det blir innført et generelt tapsvilkår, blir det bl. a. spørsmål om hvilket tidspunkt som skal legges til grunnfor tapsvurderingen (disposisjonstidspunktet eller tidspunktet f or konkursåpning), hvilke krav som skal stilles til årsakssammenheng, hvilken betydning debitors suffisiens skal tillegges m. v. Disse spørsmålene er ikke nærmere drøftet av Falkangerutvalget.

Forfatteren konkluderer med at et generelt tapsvilkår vil innebære en unødvendig komplisering av gjeldende regler.

(side 244-258)
av Tore Lunde
Sammendrag

Artikkelen drøfter om det i norsk rett gjelder et forbud mot overføring av konkursboets omstøtelseskrav. Dommen i Rt. 1994 s. 792 reiser spørsmål om omstøtelseskrav er av en slik særegen karakter at det på ulovfestet grunnlag må oppstilles et forbud mot overdragelse. Med utgangspunkt i at omstøtelseskrav er formuesrettigheter som etter det alminnelige prinsipp kan være gjenstand for overdragelse, konkluderer forfatteren med at de ulike reelle hensyn ikke støtter en ulovfestet begrensning som nevnt. Likheten mellom overførbare krav basert på henholdsvis mislighold eller ugyldighet og omstøtelsesregler, taler mot begrensninger i overføringsadgangen. Heller ikke er oppgjørstekniske spørsmål, Falkangerutvalgets forslag til endringer i dekningsloven § 5-1 eller begrensningene av enkeltforfølgende kreditorers adgang til å gjøre gjeldende omstøtelseskrav, er tilstrekkelig til å begrunne et forbud mot overføring. Fra enkelte hold har det vært hevdet at man med utgangspunkt i hvilken interesse omstøtelsesreglene verner, kan utlede at omstøtelseskravene er av en slik karakter at de ikke kan være gjenstand for overdragelse. Dette synspunktet er etter forfatterens vurdering ikke holdbart.

Forfatteren er født i 1963, cand. jur. 1989, advokatfullmektig i Wikborg, Rein & Co. 1990–95, dommerfullmektig ved Voss sorenskriverembete 1992–93, amanuensis ved Det juridiske fakultet i Bergen fra 1995 og stipendiat samme sted fra 1996.

(side 259-262)
av Erik Myhr Nilsen
Sammendrag

Artikkelforfatteren gir uttrykk for at konkursrettslige omstøtelseskrav bare kan gjøres gjeldende av konkursboet selv, og at de ikke kan gjøres til gjenstand for overdragelse til en enkeltkreditor eller aksjonær.

(side 263-272)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

Tvfl. § 4-10 forutsetter at en dom overfor et ansvarlig selskap ikke bare er bindende for selskapet, men at den også har positive rettskraftvirkninger i forhold til deltakerne. I Rt. 1995 s. 91 (Bjerkvikdommen) har Høyesterett kommet til at bestemmelsen medfører en endring av tidligere gjeldende rett, og at en dom mot et ansvarlig selskap før tvangsfullbyrdelsesloven av 1992 ikke hadde rettskraftvirkninger for deltakerne. Etter forfatterens mening er denne dommen ikke i samsvar med de regler som ellers gjelder for avledet rettskraft. Etter reglene om avledet rettskraft vil en dom være bindende for og kunne påberopes av tredjemann i samme utstrekning som tredjemann ville ha vært bundet av og kunne ha påberopt en avtale mellom sakens parter. På dette grunnlag mener forfatteren at det standpunkt Høyesterett har inntatt i Bjerkvikdommen, ikke anses som et riktig uttrykk for tidligere gjeldende rett.

Hvis man–slik Høyesterett gjør i Bjerkvikdommen–legger til grunn at en dom mot et ansvarlig selskap før tvangsfullbyrdelsesloven av 1992 ikke har rettskraftvirkninger i forhold til deltakerne, blir det spørsmål om hvilke overgangsregler som skal gjelde. Etter forfatterens mening kan spørsmålet om overgangen mellom gamle og nye regler ikke løses på grunnlag av overgangsbestemmelsen i tvfl. § 16-2. Skulle resultatet i Bjerkvikdommen bli opprettholdt, må de subjektive grenser for rettskraft- virkningene av dommer som er avsagt før 1. januar 1993, etter forfatterens mening løses etter tidligere gjeldende rett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon