Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 145-146)
av Eivind Smith
(side 147-171)
av Eivind Smith
Sammendrag

Ytringsfriheten i Norge har lenge vært under debatt. Det konstitusjonelle vernet står sentralt, og i 1995 stilte Regjeringen i utsikt en kommisjon til å utrede disse spørsmål.

Denne artikkelen bygger videre på en utredning til Kulturdepartementet vinteren 1995 om grunnlovsvernet for ytringsfrihet i de nordiske land. I stedet for detaljert å diskutere ytringsfriheten og dens grenser i norsk rett, legger artikkelen vekt på å sette grunnloven §100 inn i et større perspektiv. Forfatteren gjennomgår grunnlovsvernet i de nordiske land, dets forhold til den ordinære lovgivning og domstolenes rolle i denne forbindelse. Han går også inn på forholdet mellom grl. § 100 og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, og begrunner hvorfor det internasjonale vernet ikke er tilstrekkelig.

Ytringsfriheten i Norge (og Norden) trues like mye av flertallets vilje til å forby ytringer det ikke selv liker, som av fundamentalistiske strømninger i andre land. For å kunne stå imot inngrep gjennom vanlige lovbestemmelser, må ytringsfrihetens vern i grunnloven tas på alvor. Dette betyr at flertallet må akseptere å få sin handlefrihet beskåret.

Vernet etter grl. § 100 er ikke tilfredsstillende, og forfatteren går inn for en nærmere utredning av disse spørsmål.

(side 172-186)
av Constance Grewe
Sammendrag

Statsforfatningsretten er en av de rettsdisipliner som har utviklet seg sterkest i de senere år. Særlig tydelig kom dette til uttrykk etter kommunistregimenes sammenbrudd i Sentral- og Øst-Europa, og senere har vi sett hvordan konstitusjonsbygging står sentralt i forsøkene på å legge grunnen for en bedre fremtid andre steder i verden, f.eks. i Sør-Afrika.

Mye av denne utviklingen må forstås i lys av den revolusjon i synet på konstitusjonen og dens rolle i staten og rettssystemet som har skjedd i Vest-Europa etter 1945. Det vanlige syn var tidligere at grunnloven ikke var del av den positive rett, men utelukkende ga spilleregler for det politiske liv. Nå har bl.a. fremveksten av tanken om menneskerettigheter som grenser for statens makt overfor individer og minoriteter og om dom stolskontroll med lovgivning, i de fleste land i Europa snudd opp ned på dette utgangspunktet. Samtidig har den økende integrasjonen reist viktige spørsmål om forholdet mellom nasjonale konstitusjoner og internasjonal rett.

Denne artikkelen, som er skrevet for Lov og Rett, gjennomgår sentrale trekk av utviklingen i synet på konstitusjonen som rettslig norm i Europa utenfor Norden. Den kan bidra til vår forståelse av mange fremmede konstitusjoners plass i vår tid, men også til å sette vårt eget syn på grunnloven i perspektiv.

(side 187-197)
av Carsten Smith
Sammendrag

Grunnloven bygger på prinsippet om uavhengige domstoler. De norske domstoler har siden 1814 alltid vœrt uavhengige av de øvrige statsmakter i den dømmende virksomhet. Men man har ikke ansett denne uavhengighet for å vœre til hinder for at Regjeringen ved justisministeren har hatt ansvaret for administrasjonen av domstolene. I den seneste tid har en slik tilknytning til den utøvende makt blitt gjenstand for betydelig debatt, som artikkelen gir en innføring i. Forholdet mellom domstolene og Justisdepartementet vil nå bli utredet av en egen kommisjon ledet av artikkelens forfatter.

Med noen tilføyelser gjengir artikkelen et foredrag på det alminnelige dommermøte i juni 1995.

(side 198-206)
av Kyrre Eggen
Sammendrag

Paragraf 4 tredje ledd i forskrift om reklame i kringkasting setter forbud mot politisk reklame i kringkastingsmediene. I denne artikkelen vurderes dette forbudet i forhold til grl. § 100 tredje punktum som slår fast at «Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte». Politiske ytringer regnes utvilsomt som «frimodige ytringer», og grensen for hva som er vernet av forfatningen går ikke mellom redaksjonelt materiale og annonser. Forfatteren hevder på denne bakgrunn at forbudet mot politisk reklame i kringkastingsmediene er i strid med ordlyden grl. §100 tredje punktum. Deretter drøftes om det foreligger grunner som kan legitimere en innskrenkende tolking av bestemmelsen på dette punkt. Etter forfatterens mening er det ikke gode nok argumenter til å foreta en slik innskrenkende tolking, og han konkluderer derfor med at forskriften vanskelig kan forenes med grl. § 100.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon