Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Ikke komplett utgave
Vi har dessverre ikke rettigheter til å publisere alle artiklene i den digitale utgaven
Mangler din artikkel? Ta kontakt her.
(side 145-146)
av Eivind Smith
(side 147-171)
av Eivind Smith
Sammendrag

Ytringsfriheten i Norge har lenge vært under debatt. Det konstitusjonelle vernet står sentralt, og i 1995 stilte Regjeringen i utsikt en kommisjon til å utrede disse spørsmål.

Denne artikkelen bygger videre på en utredning til Kulturdepartementet vinteren 1995 om grunnlovsvernet for ytringsfrihet i de nordiske land. I stedet for detaljert å diskutere ytringsfriheten og dens grenser i norsk rett, legger artikkelen vekt på å sette grunnloven §100 inn i et større perspektiv. Forfatteren gjennomgår grunnlovsvernet i de nordiske land, dets forhold til den ordinære lovgivning og domstolenes rolle i denne forbindelse. Han går også inn på forholdet mellom grl. § 100 og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, og begrunner hvorfor det internasjonale vernet ikke er tilstrekkelig.

Ytringsfriheten i Norge (og Norden) trues like mye av flertallets vilje til å forby ytringer det ikke selv liker, som av fundamentalistiske strømninger i andre land. For å kunne stå imot inngrep gjennom vanlige lovbestemmelser, må ytringsfrihetens vern i grunnloven tas på alvor. Dette betyr at flertallet må akseptere å få sin handlefrihet beskåret.

Vernet etter grl. § 100 er ikke tilfredsstillende, og forfatteren går inn for en nærmere utredning av disse spørsmål.

(side 187-197)
av Carsten Smith
Sammendrag

Grunnloven bygger på prinsippet om uavhengige domstoler. De norske domstoler har siden 1814 alltid vœrt uavhengige av de øvrige statsmakter i den dømmende virksomhet. Men man har ikke ansett denne uavhengighet for å vœre til hinder for at Regjeringen ved justisministeren har hatt ansvaret for administrasjonen av domstolene. I den seneste tid har en slik tilknytning til den utøvende makt blitt gjenstand for betydelig debatt, som artikkelen gir en innføring i. Forholdet mellom domstolene og Justisdepartementet vil nå bli utredet av en egen kommisjon ledet av artikkelens forfatter.

Med noen tilføyelser gjengir artikkelen et foredrag på det alminnelige dommermøte i juni 1995.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon