Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 65-68)
av Kai Krüger
(side 69-77)
av David R Doublet
Sammendrag

Artikkelen tar opp særtrekk ved rettslige beslutninger generelt og skjønnsmessige beslutninger i særdeleshet. Polisentrisk rettsanvendelse ses under et hermeneutisk perspektiv og dette perspektivet utdypes med sikte på den slags beslutninger som avtaleloven § 36 tilrettelegger, d v s beslutninger der rettsanvendelsen samtidig beror på skjønnsmessige operative vilkår og høy grad av frihet ved utforming av rettsvirkninger. Lovbestemmelsen ses i lys av rettsteorier som tilsikter å erstatte et statisk normativt syn på rettsanvendelse med en mer prosessorientert rettskildelære der rettsanvender selv inngår som en del av rettskildebildet i stedet for å være den som skal forholde seg til eksisterende rettsstoff.

(side 78-103)
av Viggo Hagstrøm
Sammendrag

Hovedtrekkene i norsk kausjonsrett er fastlagt i eldre rettspraksis. Særlig kan det sies at dommene fra mellomkrigstiden avspeilte et heller strengt syn, enkelt sammenfattet i sentensen kausjonisten må se seg for. Artikkelen drøfter kausjonsrettslige spørsmål i lys av nyere praksis og innføringen av avtaleloven § 36. Rettsutviklingen senest markert ved Rt. 1995 s. 1540 viser at kausjonsspørsmål ikke kan sies å være endelig avgjort selv om en løsning har sikker forankring i gamle kausjonsrettslige dogmer. Formålet med artikkelen er i første rekke å klarlegge stillingen for private kausjoner avgitt overfor kredittinstitusjoner. Det er særlig innenfor dette området at skjerpede lojalitetskrav og innføringen av avtaleloven § 36 har medført betydelige endringer, slik at det er behov for en mer samlet drøftelse.

(side 104-113)
av Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag

I teorien har det vært delte meninger om hvorvidt avtaleloven § 36 kan brukes direkte på selskaps- og foreningsvedtekter og andre vedtak som selskapets organer måtte treffe overfor deltakerne (f.eks. vedtak om eksklusjon). Ved drøftelsen av dette spørsmål tar forfatteren utgangspunkt i den stilling som selskaps- ogforeningsvedtak har som rettskilder. Etter forfatterens mening må § 36 sees på som et enkeltstående utslag av mer generelle prinsipper, og at det derfor er liten grunn til å tolke anvendelsesområdet for bestemmelsen for snevert. På grunnlag av en avveining av forarbeider, ordlyd, reelle hensyn og systemorienterte vurderinger kommer forfatteren til at bestemmelsen også må omfatte selskaps- og foreningsvedtekter og andre vedtak som selskapets eller foreningens organer måtte treffe i forhold til deltakerne. Avslutningsvis påpeker forfatteren at den uenighet som det har vært i teorien om an vendelsen av § 36 i selskaps- og foreningsforhold, avspeiler en forskjellig holdning til vekten av forarbeider i forhold til reelle hensyn. Etter forfatterens mening er det for all rettsanvendelse nødvendig å ha som utgangspunkt at det er for å ivareta de reelle hensyn at vi har en stat og et rettssystem.

(side 114-122)
av Michael Bogdan
Sammendrag

Artikkelen drøfter særlige spørsmål som oppstår i tilknytning til avtaleloven § 36 når avtalen har tilknytning til andre land, særlig hvorvidt bestemmelsen har tvingende karakter i slike forhold. Spørsmålet drøftes med utgangspunkt i svensk rett, men forfatterens observasjoner vil ha praktisk interesse også for norske forhold siden § 36 er tilnærmet fellesnordisk. Lempningsspørsmålet drøftes med sikte på kontrakts-statuttet, jfr EF-konvensjonen 1980 om anvendelig lov ved kontraktsforpliktelser. Avtalens internasjonale karakter inngår blant de «omstendigheter» som retten skal ta hensyn til når avtalens rimelighet skal vurderes. Begrensninger i partsautonomien kan også følge av «ordre public»-prinsippet i interlegal rettsanvendelse (EF- konvensjonens Art 16), prinsippet om internasjonalt tvingende regler (Art 7) og forholdet til EF-direktiv 93/13 om urimelige kontraktsvilkår i forbrukerforhold.

(side 123-141)
av Rune Sæbø
Sammendrag

Under konkurs kan det oppstå spørsmål om hvordan en skal behandle en kreditor som overfor debitor har krav på restitusjon av erlagt ytelse på grunn av at avtalen mellom kreditor og debitor er ugyldig eller kan kreves revidert i medhold av avtl. § 36. Problemet er om boet får samme stilling som debitor, eller om kreditor i større eller mindre utstrekning må finne seg i å konkurrere på linje med debitors øvrige kreditorer. I denne artikkelen hevdes at så langt kreditor har et restitusjonskrav overfor debitor på grunn av ugyldig avtale, er restitusjonskrav et i behold også overfor debitors bo. Det samme bør anses å gjelde ved avtalerevisjon på grunn av omstendigheter som forelå ved avtaleinngåelsen. Ved avtalerevisjon på grunn av omstendigheter som inntrer etter avtaleinngåelsen, vil løsningen formelt bero på rekkevidden av obligasjonsrettslige regler om bortfall av hevningsrett ved overlevering av ytelse, se kjl. § 54 (4) og avhl. § 5-3 (4). Ved tolkningen av disse bestemmelsene vil bl.a. avtl. § 36 komme inn som et moment.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon